Gå til sidens hovedinnhold

Terje Liverød relanserer keiserens nye klær og tar en Nils Arne Eggen: Norsk fotball er ræva!

Terje Liverød gir 2000-tallet i norsk fotball det samme skussmålet Nils Arne Eggen ga Åge Hareide og Molde etter en legendarisk NM-semifinale på Lerkendal i 1994. Det er ræva!

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

EM ER OVER og i Norge har vi flyttet blikket til VM 2022. Det betyr nytt håp, som om det skulle være realisme i norsk fotballs hårete ambisjoner. Men det er ikke det, og nå finnes det harde fakta på hvorfor EM 2000 er Norges siste sluttspill.

Vi er ikke i nærheten.

Det er ikke uflaks og marginer som gjør at Norge er 42 på FIFA-rankingen, mens ligarankingen i Europa er 22.

Ifølge en ny rapport, antatt på Ullevaal Stadion, handler det om udugelighet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I TERJE LIVERØDS 50 sider lange tilstandsrapport om norsk fotball, bredt publisert i DN under fanen «Galt for Norge», gis det inntrykk av at Norge er en skakkjørt fotballnasjon uten mål og mening. Det er mange ting å si om det.

For det første er det mye riktig i det Liverød sier og skriver, om enn spissformulert fra en mann som liker å sparke makta på skinnleggen.

For de som følger norsk toppfotball tettere enn tabellen i Eliteserien, er det også keiserens nye klær.

LIVERØDS SLAKT AV stort sett alt som bedrives på Ullevaal Stadion (NFF og NTF) og rundt om i norske toppklubber sammenfattes i rapporten «Resultatutvikling i norsk fotball 2000-2020». Den levner norsk fotball ingen ære.

En gang i verden brukte Nils Arne Eggen ordet ræva om Moldes tilnærming, taktiske valg og utførelse av en semifinale spilt på Lerkendal.

Når Terje Liverød stiller diagnosen på bakgrunn av sine uomtvistelige fakta fra de 20 siste årene, er konklusjonen den samme.

Eller helt ræva om man stiller ambisjoner og uttalte målsettinger ved siden av resultatene basert på utført arbeid.

Les også: Han som burde visst best skjønte ingenting

DET ER IKKE en nyhet at norsk fotball sliter, at spillereksporten har avtatt dramatisk, at de som reiser ut gjerne kommer tilbake og at Norge har gått fra å være en sluttspillnasjon (1994, 1998, 2000) til å bli en ikke-nasjon i internasjonal fotball. Derav begrepet keiserens nye klær. Det som slår i Liverøds rapport er tyngden den presenteres med.

Vi visste han hadde lite klær på seg, men ikke at han var helt naken.

Uten en tråd er det også lite å skjule seg bak.

DET GODE VED avsløringen av det mange mener er blitt feid under teppet av meningsløse handlingsplaner og udugelige ledere, er at dagens NFF og NTF anerkjenner den jobben Terje Liverød har gjort. I DN legger til og med toppfotballdirektør Lise Klaveness skylda på kulturen og tendensen i norsk fotball, og sier problemet handler om arven fra tidligere år.

Fra den gangen vi var gode, altså - den gangen Drillo var keiser og 4-5-1, soneforsvar, press på ballfører, Flo-pasningen, breakdowns og gjennombruddshissighet var lovhjemlede begreper i norsk fotball.

Alt mens man i enklaven Midt-Norge, der Nils Arne Eggen var konge, drev med sitt og i ti år på rad reiste Europa rundt og kjempet med de store i Champions League.

Les også: Siden 2018 har Rosenborg gått baklengs inn i framtida

PÅ DEN TIDA var det ennå 14 lag i ligaene, og naturgress var underlaget man spilte på. Siden det har spillerne blitt dårligere, de internasjonale resultatene ditto, eksporten er svekket og økonomien har krympet. Land det i mange sammenhenger er relevant å sammenlikne oss med – Sveits, Sverige, Serbia, Kroatia og Danmark - løper runder rundt Norge.

Selv Island har kvalifisert seg til to sluttspill siden 2000, og Finland var i Euro 2020.

I kunstgressnasjonen Norge, med 16 lag i de to øverste divisjonene, ser vi på TV.

HELDIGVIS INNRØMMER NFF og NTF at Norge er akterutseilt på mange områder, og at utviklingen, dokumentert i Liverøds rapport, har gått i motsatt retning av de vi konkurrerer med. I et tilsvar til Liverød (DN), der innledningen lyder «Ja, han har helt rett, Terje Liverød, når han i sin rapport peker på at resultatene for toppfotballen på herresiden i Norge har vært for dårlige de siste 20 årene», kunne ikke NTFs fungerende sportssjef, Pål Arne Johansen, vært tydeligere.

Det første er bra, det andre er enda bedre, og her kommer det som kan gi et visst håp:

Pål Arne Johansen, hvis kompetanse og erfaring ikke kan bestrides, har også klare meninger om hva som må til.

Her kan du lese flere kommentarer av MortenP

DET VIKTIGSTE, SELV om målsettingene til nå har vært mer ord enn noe annet, er at toppfotballen må fortsette å ha definerte mål. Man må ha noe å strekke seg etter. De to siste årene har det også vært en liten bedring. Vi har fått noen spillere opp på det øverste nivået.

I tillegg var Moldes resultater i Europa 2020/2021 sjokkerende gode.

Det er, om ikke annet, en god begynnelse.

PÅL ARNE JOHANSEN snakker også om det klubbene ikke vil ta tak i, ligastrukturen. Sportssjefen i NTF er tydelig på at vi må spille flere kamper for å bli bedre. Det er den eneste veien til resultater og økt spillereksport.

Sist NTF tok opp den ballen ble det ramaskrik (2014), og siden det har toppklubbenes hoder vært begravd i kunstgresset.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

FOR Å UNNGÅ en tilsvarende rapport i 2030 må klubbene begynne der, å snakke sammen om det som er best for norsk fotball. Samlet. I dag sitter de 32 toppklubbene på hver sin tue.

Det overordnede er hva som er best for dem, i Norge, og ikke hvordan norsk fotball skal bli konkurransedyktig utenfor A/S Steinrøysa.

Fortsetter det vil Terje Liverøds 2030-rapport bli enda verre enn den som nå sparker norsk toppfotball bak.

Kommentarer til denne saken