PARIS (Nettavisen): 39 barn er fornærmede i den enorme terror-rettssaken i Paris. Bare noen av dem vitner selv. Noen få opplevde angrepene på nært hold.

Maël, fem år 13. november 2015, er blitt omtalt av flere vitner, blant annet politimannen som fant ham. Maël er navnet faren har valgt for å skjerme ham. 13. november 2015 var gutten på Bataclan sammen med mamma og bestemor. Utstyrt med lyddempende høretelefoner.

Ingen vet nøyaktig hvordan, men moren og bestemoren ble drept - kanskje mens han så det. Maël ble skjermet av en ukjent person som bare la seg over ham for å beskytte ham. En politimann dro ham frem flere timer senere. Mannen som dekket ham var død. Maël hadde fremdeles høretelefonen på hodet. Han har aldri klart - eller villet - å fortelle hva han hadde opplevd. Pappa Jérémy kan bare gjette.

- Jeg håpet å kunne være hukommelsen hans, for å kunne svare ham når han føler behov for det, sier han.

Maël har ikke spurt etter mammaen sin eller sagt noe om den kvelden på seks år.

Så han moren og bestemoren sin dø? Var blodet på skoene hans deres? undrer faren.

Les også: Hvordan kjennes det å være død?

Gary

Ja, det finnes også barn blant ofrene etter attentatene i Paris 13. november 2015, der 130 personer omkom og mange tusen ble skadet. Svært få vitner i rettssaken, men overlevende foreldre forteller deres historier.

Gary, tre år, mistet pappaen sin. Moren, som overlevde, ante ikke hvordan hun skulle fortelle ham det. Så enkelt som mulig, ble hun rådet til.

- Han forsto det med en gang, og brast ut i voldsom gråt. Om kvelden listet han opp alt han ikke kunne gjøre med pappaen sin mer: spise kiwi om morgenen, sitte på skuldrene hans når han ble trett … Og så ble han redd for veldig mye, hadde mareritt og ville ikke at jeg skulle gå ut, sa moren.

Melvil

Den mest kjente historien fra den marerittkvelden handler om journalisten og forfatteren Antoine Leiris og sønnen Melvil, da ett år.

Mammaen, Hélène, døde på Bataclan, men livet måtte gå videre, for Melvils skyld. Leiris skildrer situasjonen sterkt i boka «Hatet mitt får dere ikke», som ble en internasjonal bestselger. Han fikk blant annet god hjelp av mødrene i barnehagen til Melvil. De laget så mye barnemat til Melvil at Leiris ikke visste hvor han skulle gjøre av den. Men han, som sørget like mye som Melvil, måtte komme videre.

For Edith, som overlevde Bataclan, var det med ett umulig å være naturlig overfor datteren på tre år.

- Jeg orket ingen ting fra henne. Ikke protester, ikke gråt. Jeg ble en spøkelsesmamma, sier hun.

Her kan du lese flere kommentarer fra Vibeke Knoop Rachline

Alice og Emilie

Alice, i dag 13, valgte å vitne selv, knapt hørbart.

- Da faren min døde på Bataclan var jeg bare syv år. Jeg visste ikke hva døden betydde.

Søsteren Emilie var ti år.

- Jeg har en smerte i dypet av hjertet som er der bestandig, sier hun.

Emilie kjente ikke igjen pappaen sin i kisten. Ansiktet hans var helt ødelagt av Kalasjnikov-kuler.

Millioner av andre barn ble mer indirekte berørt av angrepene. De kjente kanskje noen som ble rammet, bodde ved siden av en av kaféene der terroristene skjøt vilt rundt seg, eller bare så det på TV - for sendingene gikk non stop. Mange av dem fikk posttraumatisk stress-syndrom, akkurat som de voksne.

I dagene etter attentatene fikk de ut noen følelser ved å tegne. Så ble de med foreldrene sine til blomsterhavene utenfor Bataclan og andre åsteder, tente lys og la ned tegningene sine.

Paris by har heldigvis tatt vare på alle, etter at beboerne i nærheten begynte å klage og ba om å få blomstene og lysene fjernet, for deres barn måtte gå forbi hver dag.

Les også: Vår tids svøpe

Hva er en terrorist, pappa?

Det er ikke lett for barn å forstå terrorisme. Den marokkanske forfatteren Tahar Ben Jelloun har skrevet en bok der han forsøker å forklare det for datteren sin.

Barn trenger å forstå med ord som må være riktig valgt, sier han.

Utdrag:

– Hva er en terrorist?

– Det er et individ som tørster etter ondskap og som har som mål å så terror og stor frykt blant befolkningen.

- Hvorfor?

– Noen ganger forstår vi ikke årsakene som får noen til å tilintetgjøre folk de ikke kjenner og som ikke har gjort noe mot dem.

- Er de gale?

– Nei, den som er gal er den som har mistet alt og ikke tenker. Han er ikke ansvarlig for det han gjør. Terrorister er individer som har blitt forberedt av spesialister til å gå og drepe seg selv. De er helt klar over hva de skal gjøre. Til syvende og sist kan vi si at de er programmert.

Les mer fra Norsk debatt her

Tahar Ben Jalloun insisterer på at skolene må innlemme kampen mot rasisme i læreplanene. Rasisme er ofte grunnlaget for intoleranse og fanatisme, og som i virkeligheten gjenspeiles i absolutt ondskap: å drepe uskyldige mennesker og spre frykt og terror.

Terrornatten 13.11.2015 utløser fremdeles mareritt hos franske barn.