Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
- Jeg ville ha gjort akkurat det samme om det hadde vært i dag, sa Hollande i retten i går.
Han siktet da til bombetoktene franske styrker utførte i Irak fra 2014 og i Syria fra september 2015. Frankrike var med i den USA-ledede koalisjonen for å nedkjempe IS, akkurat som Norge.
Terroristene som holdt 1500 gisler på konsertstedet Bataclan sa til dem at de kunne takke Hollande, og bombingen av mål i Syria. Men da franske fly slapp de første bombene over Syria var terrorgruppen for lengst i gang med forberedelsene, så det «argumentet» holder ikke.
Derimot hadde Frankrike lenge vært truet av IS. Og truslene var til dels meget konkrete. Så tydelige at man kan spørre seg om angrepene den 13. november eventuelt kunne ha vært unngått.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Maksimalt trusselnivå
Etter attentatene mot satiremagasinet Charlie Hebdo og den jødiske butikken Hypercacher i januar samme år, var trusselnivået maksimalt, og Hollande hadde ukentlige møter med regjeringen og etterretningstjenesten.
Både franske og belgiske myndigheter hadde identifisert Abdelhamid Abaaoud som svært farlig, men klarte ikke å lokalisere ham. Den 9. september skrev etterretningen at han kunne lede et attentat i Frankrike, og det var akkurat det som skjedde 13. november.
Den kommende terrorgruppens modus operandi var faktisk kjent i minste detalj: kort opplæring i Syria, og så inn i Europa med flyktningstrømmen og via østeuropeiske land.
Les også: Ikke født terrorist
Varslet – ikke hørt
Kontraterror-etaten var også på vakt. Dommer Marc Trévidic avhørte blant annet en viss Reda Hame, en Syria-farer som ble tatt da han kom til Frankrike i august 2015.
Hame fortalte dommeren at det ville komme et stort angrep, blant annet mot et konsertsted. Trévidic forsøkte å varsle, men ble ikke hørt.
I tillegg hadde det lenge vært trusler mot Bataclan, som tidligere hadde arrangert en konsert til inntekt for den israelske hæren. Som om ikke det var nok, kom «Dar-al-Islam», IS’ eget magasin, med direkte trusler mot Paris. Likevel fant angrepene sted, noe myndighetene og politiet anser som et nederlag.
Her kan du lese flere kommentarer av Vibeke Knoop Rachline
- Jeg fikk alltid all informasjon om trusler og om gruppene som førte en krig mot oss, sa Hollande i retten.
- Vi gjorde alt vi kunne for å nøytralisere dem. Vi fikk ikke helt presis informasjon som kunne ha forhindret angrepene 13. november. Vi kjente til individene, men visste ikke at de var klare til å slå til. Hvis jeg hadde hatt den minste tvil om det vi gjorde, forberedte og forhindret ville jeg ha sagt det. Jeg ville ha sagt det og bedt om unnskyldning, sa han.
Flere attentater
Det hadde kommet varsler, og det hadde vært islamistiske attentater mot franske mål tidligere. I Toulouse i 2012, i Paris i januar og mot Thalys-toget i september, riktignok avverget av tre amerikanske soldater.
Men angrepene 13. november overgikk alt annet. 130 døde og om lag 5000 ble såret. Forskjellen var at disse angrepene ble planlagt i den minste detaltj og fjernstyrt av ledelsen i IS, og Abaaoud håndplukket gruppens medlemmer.
- Det ble tatt beslutninger i flere europeiske land etter attentatene i januar 2015, sier Hollande.
- Men var det nok? Gjør man alt som er mulig?
Spørsmålet blir hengende litt i løse lufta. Francois Hollande er nok ikke helt sikker, men han mener det var umulig å stenge Bataclan. I så fall hadde terroristene slått til et annet sted. Det de ville ramme var den vestlige livsstilen. Muligheten til å gå på en fotballkamp, en kafé eller en konsert.
- Hvordan kunne noen mennesker tippe over på den måten, undret Hollande.