Ville han snakke? Det var det store spørsmålet.

Helt siden han ble pågrepet i 2016 har han tiet, bortsett fra noen frekke provokasjoner. Men han er den eneste som vet. Salah Abdeslam var med i kommandoen som slo til mot Stade de France, Bataclan og diverse kaféer den milde novemberkvelden. Han hadde kjørt Europa rundt for å hente de andre, som utnyttet flyktningstrømmen sommeren 2015. Han hadde kjøpt eksplosiver.

Sjefen var hans beste venn. Broren var med. Salah hadde leid dekkleiligheter, og kjørte tre selvmordsbombere til Stade de France. Som den eneste av terroristene klarte han å flykte og holde seg på rømmen i fire måneder. Så lukket han seg som en østers. Nå stod han i tiltaleboken med hvit skjorte, rett som en linjal.

Joda, han snakket. Faktisk som en foss, i nesten åtte timer. Det betød likevel ikke at alt var sant.

- Jeg har ikke drept noen. Jeg har ikke såret noen, ikke engang et liten skramme, sa han.

Salen gispet. For de fornærmede var det en sterk påkjennelse. For meg også.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

IS-kriger

Jeg fulgte sporene hans i fire år for å skrive boka «Terror i Europas hjerte». I den beryktede Brussel-bydelen Molenbeek. «The hellhole», som Trump kalte det.

Der vokste Salah opp, sammen med broren Brahim og bestekamerat Hamid. Sistnevnte dro til Syria og filmet seg selv mens han transporterte lik med en truck. Salah kom seg aldri til Syria. Men jo, han er fortsatt «IS-kriger», fortalte han retten. Og IS var (er) i krig, mot den vestlige koalisjonen som bombet Syria.

Øye for øye … Radikalisert? I siste øyeblikk, påstod han. Hva med videoene dere så om og om igjen i kjelleren i baren deres? Ville dommeren vite. Det husket han plutselig ikke.

Blant tilskuerne satt et av ofrene og tegnet. Det var første gang hun våget å tegne tiltalte. På arket festet det seg to Salaher.

En «snill» i retten, med mikrofon i hånden. En slem terrorist, med lunta til selvmordsbeltet den andre hånden. Det er nemlig det ubesvarte spørsmålet.

Ja, han hadde selvmordsbelte 13.11.2015. Meningen var at han skulle utløse det på en kafé, som broren Brahim, som døde.

Ikke gjort noe galt

- Jeg fikk kalde føtter og ville ikke drepe noen, sa han i retten.

- Jeg har ikke gjort noe galt, la han til, og mente at han derfor ikke burde dømmes.

I virkeligheten viser tekniske undersøkelser at beltet var defekt, men de kunne ikke si om han hadde forsøkt å utløse det eller ikke. Ekspertene skal vitne senere.

Salah Abdeslam er ikke upåvirket av ofrenes lidelser. Noen av vitnemålene har berømt ham.

- Jeg vil ikke såre dere, men jeg er ingen kommunikasjonsekspert. Jeg kan være klossete, men jeg vil bare at dere skal forstå.

Her kan du lese flere kommentarer fra Vibeke Knoop Rachline

Drepe uskyldige

Det budskapet nådde neppe frem. Tvert imot ville han ikke gjøre det de fornærmede har ventet på i seks år: unnskylde seg. Angrepene IS gjennomfører er for å «beskytte seg».

- Ved å drepe uskyldige på barer og konsert, bemerker dommeren.

- IS har ikke raketter, fly eller helikoptre som Frankrike. De må bruke det de har. Når de treffer sivile er det for å få oppmerksomhet, sier Salah. … tann for tann. Og legger til at kampen ikke er over.

Les mer fra Norsk debatt her

Avhøret varte i åtte timer. Moren, søsteren og ekskjæresten orket ikke å komme og vitne. Selv fikk jeg bekreftet inntrykket av at vi ser to Salaher. En ung rotløs person, kjent for mottoet «øl, dop og jenter».

Som ganske riktig var lite radikalisert før 13.11.2015, men som gradvis har blitt en ekte IS-kriger. Først og fremst i løpet av seks år i isolasjon i fengsel. Han angrer ikke, men vil redde sitt eget skinn.

- Det er ikke noe problem å slippe meg ut i samfunnet igjen, påstår han.

Dommerne kommer neppe til å tro på det. Han risikerer tvert om den strengeste mulig straffen i Frankrike: livsvarig – eller 30 år med forvaring.