Gå til sidens hovedinnhold

Tett på kvinne- og hijabkampen i Iran

Sveriges Television viste denne uka dokumentaren «Hör min röst - Slöjans revolution» om kampen mot den obligatoriske hijaben i Iran.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Dokumentaren er laget av den kjente svensk-iranske regissøren Nahid Persson. Filmen viser livet til kvinneaktivisten og journalisten Massih Alinjed og følger kvinnekampen i Iran.

Jeg håper at NRK også vil vise dokumentaren.

Dessverre vet altfor få om den intense kvinnekampen som foregår i Iran. Den minner om den norske frihetskampen mot nazistene.

Les også: «Rebelske» kvinner i Iran løsner på hijab-snippen og tyr til sminke

Walk of shame

Denne uka ble den unge studentaktivisten Sepideh Golian tvunget til å gå rundt i byen med håndjern og fotlenker i en slags «Walk of shame». Hun ble deretter sendt i eksil i fra det fryktede Evin-fengselet til et annet fengsel i Sør-Iran.

Dette for å gjøre kontakt med familien vanskeligere.

Det samme skjedde med kvinne- og barneaktivisten Atna Daemi. Hun ble satt i lenker på både hender og føtter og deretter sendt til Lakan-fengselet i byen Rasht.

Hun har mistet all telefonkontakt med familien. Atna har allerede sonet en femårig fengselsdom for å ha protestert mot henrettelser av mindreårige. Men i fjor, på dagen da hun hadde sonet ferdig, ble hun på ny dømt til to år i fengsel for å ha sultestreiket til støtte for andre aktivister.

Den 22-årige Saba Kord Afshari, som filmet seg selv på gata da hun tok av seg hijaben, ble dømt til 20 års fengsel. Etter å ha sonet to år har dommen blitt redusert til syv år.

Her kan du lese flere innlegg av Mina Bai.

Rollemodellen Maryam Monfared

Nå har hun blitt smittet med korona i fengselet. Hun sitter i isolat og får ikke permisjon som vanlige fanger. Hennes mor er også fengslet for offentlig å ha støttet datteren.

Nylig skrev 14 kvinneaktivister et hjerteskjærende brev fra det beryktede Evin-fengselet til støtte for Maryam Monfared. Også Maryam er blitt sendt til et annet fengsel. De ser på henne som en rollemodell.

Maryam - mor til tre - har sonet hele 11 år av en dom på 15 år for tidligere protester. Dette til tross for svært vanskelige forhold for politiske fanger i kvinnefengselet, som dårlig hygiene og mangel på varmt vann.

Les også: 55 års fengsel for å dele ut blomster i protest mot obligatorisk hijab

Isolasjon for å hindre samarbeid og støtte

Det ser ut til at staten prøver å spre kvinneaktivister rundt i ulike fengsler i landet, for å isolere dem og hindre at de samarbeider og finner støtte hos hverandre.

Nylig fikk jeg høre fra en kjent samfunnsdebattant med innvandrerbakgrunn at hun ikke hadde hørt om kvinnekampen i Iran. Det gjorde meg svært trist. De formene for systematisk kvinneundertrykkelser som går for seg i Iran, er i særklasse.

Vi snakker om en stat som gjennom sitt mektige apparat som rettsvesenet (Sharia), politiet, media, utdanningsinstitusjoner, fengselsvesen, parlamentet og regjering, undertrykker og ydmyker kvinner.

Les også: Hijab-tvang til nye høyder i Iran

- Regimet har all grunn til å frykte kvinnene

Hundrevis av iranske kvinner sitter i fengsel for å ha krevd grunnleggende rettigheter. Før den islamske revolusjonen hadde iranske kvinner like rettigheter som menn innen arbeidsliv, familie og individuelle rettigheter.

Listen er svært lang over iranske kvinneaktivister. Jeg vil ikke kjede leserne med å nevne hver av dem. På en måte er jeg stolt av å komme fra et land der kvinner ligger i forkant i kampen for sine rettigheter.

Det ultrakonservative presteskapet er åpenbart redd for kvinner. Det har de all grunn til å være. Det er bra om verden også vet at de finnes.