Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg gjør mitt beste for å følge rettssaken som stadig pågår i Paris. Men jeg klarer ikke å være like 100 prosent til stede som mange franske kolleger. Rettssaken skulle opprinnelig vare i ni måneder, og nå har det blitt flere utsettelser på grunn av covid-19.
En av de fremste franske journalistene om dette ømtålige emnet er Matthieu Suc i nettavisen Mediapart. Han fulgte nøye med da franske etterretningsoffiserer ble avhørt i retten. Skjult bak en skjerm og anonymisert avla de en lang og komplisert forklaring. En detalj fikk Matthieu Suc tul å hoppe i stolen.
«Plutselig fikk vi høre at hjernen bak 13. november (Oussama Atar), var til stede et år tidligere da det amerikanske gisselet John Foley ble henrettet. Dermed ble det klart at den britiske IS-bøddelen og halshuggeren «Jihadi-John» var innblandet i planleggingen av et attentat mot Frankrike i 2014. Det var en helt ny opplysning.»
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Britisk aksent
Hvem er «Jihadi-John»? Hva har dette med Beatles å gjøre?
Han heter egentlig Mohammed Emwasi og er halvt britisk, halvt kuwaitisk. Dyktig IT-spesialist, men tidlig radikalisert og en av IS sine mest betrodde. Det var de utenlandske gislene som døpte sin fangevokter til «John», og sammen med tre andre IS-medlemmer med tydelig britisk aksent til «Beatles». Deres viktige rolle har lenge vært kjent og dokumentert.
«John» ble verdensberømt på flere videoer der han setter i scene henrettelsen av gisler i oransje drakter, som fangene i Guantánamo. Hans ganske riktig perfekte London-engelsk bryter gjennom på videoene, selv om han skjuler seg bak sorte klær og maske.
«The Beatles» utmerket seg som noen av de aller verste i IS. De franske gislene har blant annet vitnet om tortur og utspekulerte grusomheter.
Ville bli fotballspiller
«Jihadi-John» er død, og «Paul» er i tyrkisk fengsel. Det er de to siste, Alexanda Kotey og El Chafee el-Sheikh som snart skal dømmes av en domstol i USA, som har snakket.
Kotey, alias «Ringo», var narkohandler og ble tidlig radikalisert. El-Sheikh, alias «George», ble født i Sudan, men vokste opp i London og ville bli fotballspiller. Begge to nekter for å ha tilhørt «The Beatles», men har tilstått deltakelse i IS. Kotey har inngått en avtale med det amerikanske rettsvesenet. Begge har tidligere latt seg intervjue i mediene, men nå har de sagt noe helt nytt til amerikanske myndigheter.
De har identifisert sjefene sine, de som organiserte kidnappingene. Det viser seg å være de samme emirene som senere planla attentatene i Paris, blant annet mot Bataclan.
«Disse opplysningene kaster et nytt, grelt lys over en realitet vi hadde ant i flere år: de kriminelle personene som sendte en kommando for å bringe sorg over gatene i Paris 13. november hadde allerede krevd løsepenger av Frankrike,» skriver Matthieu Suc i nettavisen Mediapart. Han sikter da til de fire franske journalistene som ble holdt som gisler i 2013-14. De ble frigitt etter 10 måneder.
Offisielt betaler Frankrike aldri løsepenger, men det ble altså gjort i dette tilfellet. Og det var også andre gisler. En lønnsom business for IS, om ifølge New York Times tjente mer enn to millioner euro på i alt 15 gisler mellom mars og juni 2014.
Her kan du lese flere kommentarer fra Vibeke Knoop Rachline
Godteri og tortur
Terror er nemlig dyrt. Særlig i et sånt omfang som i Paris 13. november. 20 personer er tiltalt i rettssaken i Paris, og mange flere var med på planleggingen og forarbeidet. El-Sheikh vedgår at kidnappingene var organisert som en lukrativ business, og at forhandlingene foregikk på høyeste nivå.
Kun to land nektet plent å betale for gislene: USA og Storbritannia. Deres landsmenn ble derfor halshugget. IS-sjefene delte jobbene mellom seg. En viss Abu Lôqman, syrisk militær og advokat, organiserte gissel-forretningene. Han digget godteri og tortur. Hjernen bak attentatene var fra Belgia. Han har jeg nettopp portrettert for Aftenposten. Oussama Atar var hjernen bak terrorangrepene i Paris og Brussel.
Opplysningene som nå og sikkert med tiden kommer frem, viser at IS var langt fra amatører i vide gevanter. Og dag etter dag bekreftes det at de er på vei tilbake.