(Tønsbergs Blad): Jeg vet at mange av dere kommer til å himle med øynene nå. Og det skjønner jeg veldig godt. Men jeg kan ikke være alene om å synes at disse tingene er flaue, eller i det minste ukomfortable? Eller er jeg kanskje alene om det?

Her er i alle fall min liste over ti kjempedumme ting å være flau over:

1. Åpen buksesmekk. Det tidspunktet man innser at buksesmekken er åpen. Og at den sikkert har vært det lenge. Flaut. Og ekstra flaut er det når noen påpeker det.

2. Å bestille takeaway. Å ringe inn en pizzabestilling kan føre til krangel hjemme hos oss. Samboeren min synes det er helt håpløst at jeg ikke tør å ringe inn en bestilling på en stor pepperonipizza (gjerne med ananas, selv om det ikke har noe med saken å gjøre). Jeg synes derimot at det er helt håpløst at han ikke har forståelse for at jeg ikke tør. Ergo blir det dårlig stemning og sjeldent bestilt mat hjemme hos oss.

3. Å kikke i butikker. Følelsen av å gå inn i en butikk uten å kjøpe noe. Spesielt hvis man har prøvd klær i prøverommet. Jeg blir automatisk helt merkelig når jeg forlater butikken uten å ha kjøpt noe, og det eneste jeg tenker når jeg går ut er «nå må du oppføre deg helt normalt». Er jeg den eneste som tenker dette?

4. Lyd på telefonen. Du vet de gangene du sitter på et stille venterom og ruller på telefonen? Plutselig trykker du på en video og telefonen din spiller av lyden på full guffe? DET er flaut det.

5. Kyssescener på film. Når du ser på TV med mamma og pappa og filmen glir over i en kyssescene. Eller i verste fall en sexscene. Hvor skal man holde blikket? Flekke opp telefonen? Gå på do? Fortsetter å stirre på skjermen i stillhet? Jeg lurer på om mamma og pappa synes at dette er like flaut som meg …

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

6. Å ha noe mellom tennene. Når noen påpeker at jeg har rester etter lunsjens frøbagett mellom tennene. Jeg er evig takknemlig for at noen sier ifra, men jeg synes også at det er skikkelig flaut å få det påpekt. Verre er det uansett når folk ikke sier ifra og du legger merke til det i speilet to timer etter konsumering.

7. Å sitte vegg-i-vegg med noen på do. Jeg synes det er skikkelig flaut når noen slår seg ned i toalettbåsen ved siden av. Automatisk ender jeg opp med å knipe igjen og holde pusten for å late som om jeg ikke er der. En merkelig situasjon som fører til at jeg titt og ofte blir sittende unødvendig lenge på toalettet.

8. Å betale med kontanter. Jeg vet ikke hvorfor, men å betale med kontanter gir meg følelsen av å ha robbet sparegrisen til ungene. Det er INGEN grunn til at dette skal være flaut, men hver gang jeg betaler med kontanter så føler jeg et behov for å forklare personen i kassa hvorfor jeg betaler med lapp eller mynt. «Må bruke bursdagspengene», «må få brukt opp småpengene jeg fant i skuffen» etc. Som om den som står bak kassa bryr seg.

9. Å pakke opp presanger foran folk. Ikke fordi jeg er utakknemlig, men fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal virke oppriktig nok. Det ender ofte med at jeg overspiller situasjonen og at det hele framstår som falsk glede. Noe det absolutt ikke er. Tusen takk og en klem er jo nok, så hvorfor skal dette være så vanskelig?

10. Når det ringer på døren. Ok, så blir jeg ikke bare flau. Jeg blir ukomfortabel og stiv av skrekk. Hvem er det som våger å ringe på uten å ha en avtale først? Min reaksjon er derfor som oftest å legge meg flatt ned på gulvet slik at ingen ser meg gjennom vinduet. Åpne døren gjør jeg selvsagt ikke.

Bonus: Ok, så synes jeg at det å kjøpe dopapir er litt flaut. En klassisk sekspakning fra Lambi er innafor flauhetsskalaen min, men om jeg skal kjøpe en 12-pakning eller større så tenker jeg automatisk at andre tror at jeg lider av kronisk renneræv. Fordelen er jo da at jeg slipper å gjøre innkjøpet så ofte.

Sånn, nå kan dere himle med øynene og be meg om å skjerpe meg. Men det kommer sannsynligvis aldri til å hjelpe. Takk for meg.