De som tror at staten lett slipper unna med et lønnsoppgjør på under 3,7 prosent for offentlig sektor har ikke tatt høyde for raseriet blant lærere og sykepleiere.

Til nå har de stort sett blitt banket på plass av frontfagmodellen, men det ekstreme landbruksoppgjøret gjør slike forklaringer dødfødte.

Både lærerne og sykepleierne forventer et lønnsoppgjør som er over rammen på 3,7 prosent, og tilbudet til bøndene gir dem gode argumenter:

  • Isolert betyr milliardstrøm til bøndene enda høyere renter for vanlige folk.
  • Bøndene skal ta høyere målpriser, hvilket betyr 1.200 kroner i høyere matpriser per år for vanlige folk.
  • Vanlige folk må betale regningen for landbruksoppgjøret gjennom høyere skatter og avgifter.

Vanligvis blir statsstøtten til bøndene anslått til rundt 25 milliarder kroner i året når vi tar med både direkte støtte og såkalt skjermingsstøtte, altså at vi nekter norske forbrukere å kjøpe mat til markedspriser.

Med årets ekstraordinære oppgjør begynner de 41.000 bøndene å nærme seg summen av all norsk hjelp til verdens fattige. De blir for øvrig ikke bedre stilt av at Norge bruker milliarder av kroner på å subsidiere egne bønder i stedet for å kjøpe produkter fra land som Botswana.

I tillegg til dekning av ekstraordinære kostnader som følge av prisoppgang for bøndenes innsatsvaner, får de kompensert vanlig prisoppgang pluss et ekstraordinært lønnsoppgjør på 30.000 kroner (de hadde forlangt 100.000 kroner). Poenget er å løfte bøndene opp til samme nivå som industriarbeiderne - og det er nøyaktig samme krav lærerne og sykepleierne har. Også disse gruppene mener at gapet er på rundt 100.000 kroner.

Dette gir de offentlige lavtlønnsgruppene et godt argument på hånden: Når bøndene kan bryte frontfagsmodellen, hvorfor skal ikke lærere, sykepleiere og andre lavlønnsgrupper i offentlig sektor også få et løft?

Les også: Bondesjefen fikk så det holder: Dette er hans beskjed til lærere og sykepleiere

Det ekstreme med årets jordbruksoppgjør er at det er jackpot for bøndene. I seg selv er det tvilsomt at staten skal kompensere private bedrifter for prisoppgang. Bøndene er selvstendige, private næringsdrivende, men de blir behandlet som statsansatte.

Kontrasten er stor til alle de små firmaene Norge rundt som også har fått kraftig dyrere strøm, bensin og byggevarer - og som ikke får fem øre av staten av den grunn.

Les også

Her er løsningen på strømkrisen: SV og Høyre overkjører regjeringspartiene

Minst 4,0 prosent i offentlig sektor

Teknisk beregningsutvalg anslår prisstigningen til 3,3 prosent, mens de privatansatte fikk 3,7 prosent i lønnstillegg. Siden har strømprisene forblitt rekordhøye, rentene er på klar vei oppover, og nå kommer altså nyheten om enda dyrere mat enn forventet. I praksis betyr det stor tvil om inflasjonen blir 3,3 prosent, eller om de offentlige gruppene må ha vesentlig mer for ikke å tape kjøpekraft, og spesielt hvis de skal ta innpå industrien.

Allerede for en god stund siden var tillitsvalgte blant lærere ute og signaliserte at man måtte godt over fire prosent for å være fornøyde. Det er kanskje ikke et stort problem for Senterpartiet, som nå har levert til sin interessegruppe. Men det er absolutt et problem for Arbeiderpartiet som slåss hardt om lavlønte, kvinnelige ansatte - og velgere - i offentlig sektor.

Flere offentlig ansatte på bygdene

Bøndene har lykkes godt med sin fortelling om at Norge stanser uten bonden, men i virkeligheten er det offentlig ansatte som holder liv i bygde-Norge. Vi er et land av kommunalt ansatte, lærere, sykepleiere, barnehageansatte og alle andre yrkesgrupper som holder kommune-Norge gående.

Les selv: Antall ansatte i barnehager og skoler

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det snakk om 250.000 ansatte i utdanningssektoren, og kvinneandelen varierer fra 60 til 90 prosent. Dette er grupper som tradisjonelt stemmer rødgrønt, og som fort lander hos SV eller Rødt hvis regjeringen skuffer.

Les også

Spenn sikkerhetsbeltene og hold på lommebøkene: Nå kappes politikerne om milliardbruk

Bønder på alle sider av bordet

Vanligvis ligger jordbruksoppgjørene på pluss minus 1,5 milliarder kroner, så årets tilbud fra staten er ekstremt høyt.

Staten snakker konsekvent om 10,2 milliarder kroner, bøndene mener riktig tall er 8,9 milliarder kroner - og at det ligger tre milliarder kroner for lavt! (Ja, du leste riktig!).

Men når fem av seks statsråder fra Senterpartiet enten driver eller kommer fra gård, og det også gjelder både finansministeren og landbruksministeren, så har interessegruppen fått tak i nøklene til statskassen.

Det er bare å gratulere Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med et helt usannsynlig oppgjør.

Men det er også grunn til å gratulere leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund og Steffen Handal i Utdanningsforbundet med dagen.

Når staten har 10 milliarder kroner til bøndene må det jo være rom for et romslig oppgjør for disse gruppene også, nå som frontfagmodellen er på vei til skraphaugen og vår internasjonale konkurransekraft tilsynelatende ikke betyr så mye lenger.