Du leste rett: Teddy er dødsdømt, og familien har fått tilbud om å få tilsendt urnen i etterkant.

Et siste farvel får de ikke lov til å ta med den vesle hunden som har vært familiens kjæledyr i sju år. Barnebarnet, som er vokst opp med Teddy, er knust. Midt i pandemien, hvor mange mennesker har fått et enda nærere forhold til sine familiedyr enn noensinne, engasjerer denne saken og treffer på en måte som ingen dødsdom over et familiedyr har gjort tidligere.

Les også: Eierne mener Teddy antakelig bet fordi den hadde tannpine

Teddy har bitt venninnen til sin egen hundepasser i leppen slik at hun måtte sy ni sting og lå på sykehus i flere dager. Skaden har skjedd. Den er på et menneske i en «trygg» situasjon. Hundelovens og politidirektoratets vedtak kan ikke påklages ytterligere, nå er det opp til domstolene å avgjøre om Teddy må dø.

Den sju år gamle og ti kilo lette hunden er nå på en hemmelig kennel, helt uvitende om sin dødsdom. Dette er de rene fakta. Den skjønnsmessige vurderingen er tatt uten nåde. Det vektlegges i liten grad hva hunden mente eller ikke mente å gjøre, eller om den var havnet i en situasjon hvor den ble redd. Skaden den har påført veier tyngst.

Det hjelper heller ikke hva hunde-sakkyndig Kittil Haugen skriver etter å ha mentaltestet Teddy.

Hvem er Kittil Haugen?

Han er tidligere politimann med 33 års erfaring fra Politiets hundetjeneste. Han har hatt fem godkjente polititjenestehunder, er utdannet instruktør og dommer for Hundekjeksen og har hatt instruktøransvar sentralt og lokalt de siste 20 årene. Har også hatt det faglige utdannings- og lederansvaret for alle politihundekvipasjene i Telemark i den samme perioden.

Dette skriver Kittil Haugen om mentaltesten av Teddy:

«Teddy - 6, 5 år - 10 kg tung - blandingshund av rasene Bichon Havanas og Shin Tzu. Først fikk hunden hilse på tre, for hunden totalt ukjente personer. To menn og en kvinne. Alle håndterte hunden, løftet den opp og lot hunden snuse og undersøke ansiktet til personene. Hunden ble også satt på et bord hvor jeg strekte på ben og undersøkte hundens tenner. Alt foregikk helt rolig og greit uten at hunden viste noen form for usikkerhet eller redsel. Hunden viste naturlig nysgjerrighet og gode sosiale egenskaper. Hunden fremstår som rolig og avbalansert.

Videre utsatte vi hunden for skrammel/bråk, spøkelse og trussel for å se hvordan hunden oppførte seg når den ble skremt. Hunden viste høy terskel for å bli redd. Ingen negative avvik. Reagerer noe på trusselen, men avreagerer fort og viser ingen form for lagring av opplevelsen. Hunden fremviser ingen form for bytteforsvar og gir gjerne ifra seg ting den leker med. Hunden fremviser ingen form for aggressivitet, skarphet eller forsvar og har en avbalansert, rolig og trygg væremåte. Hundeeier fremviste en trygg og sikker hund. Hund og eier fremviste et harmoniske og trygt samarbeid. Samarbeidet de to imellom var tuftet på tillit. Hunden fremstod også rent fysisk til å være i god kondisjon og velvære.»

Les også: Er det sånn vi skal ha det, Lan Marie Berg?

Tusenvis av mennesker ønsker ikke at Teddy skal dø, mens maktapparatet og noen få mennesker mener at Teddy har forseglet sin skjebne med det fatale bittet. Konsekvensen er at Teddy blir hentet hjemme hos de gamle foreldrene til hundeeier, sjokkert over politioppmøtet med lommelykter lysende inn gjennom vinduet, og gitt beskjed om at de ikke må røre seg da politiet entrer huset. Teddy blir rolig med politiet, som om han som skal på en kveldstur.

Han skulle aldri tilbake til familien.

Det er rundt omkring 650.000 hunder i Norge. Med historien til Teddy seiler det opp en konflikt mellom familiedyr, menneskene, lokalsamfunn og politiet.

Det er Politidirektoratet som vedtar liv og død for ditt familiedyr. Ikke du, eller den som blir angrepet. Norsk hundehold har siden 80- tallet blitt mer og mer regulert. I dag er hundeeiere og deres hunder nærmest rettsløse om skaden skjer. Har du en brukshund, har du litt bedre rettssikkerhet, men slik det er nå skal ikke familiedyret ditt være til sjenanse for andre.

Omsorgssvikt kan koste hunden livet. Selvforsvar kan koste hunden livet. Hundens egen natur kan koste hunden livet. Til slutt kan vi ende opp med at det eneste til å leve med for menneskeskapte lover, er en utstoppet hund.

Hvordan kom vi til et slikt punkt?

Vi er nødt til å gå inn i dette feltet som nå nærmer seg samme dimensjon som ulvekonlikten i Norge - hvor våre utrydningstruede rovdyr nærmest skal reduseres til å se best ut, ikke i sitt naturlige habitat, men i turistbrosjyrene. Det drøyeste da jeg begynte å lese om Teddy-saken, er hvordan de som faktisk er eksperter på hund, hundens mentalhelse og atferd, blir tilsidesatt.

Stortinget selv er ansvarlig for at direktoratet står fritt til å sette sakkyndige til side. Dette handler om hvordan den skjønnsmessige delen av loven skal tolkes, noe som gir Politidirektoratet i praksis all makt til å utsi dødsdommer.

Denne teksten fra «forarbeidet til hundeloven OT. Pro. Stortinget» kan forklare noe av bakgrunnen for en skjønnsvurdering av hundeloven - som etter min mening er på totalt ville veier:

«Individuell vurdering av hver hunds psyke åpner for et vanskelig bevistema og vil kreve ressurskrevende behandling av sakene, og eiere av aggressive hunder og problematisk hundehold kan med et slikt system i praksis for lett slippe unna. En slik ordning med vekt på hundens gemytt, innhenting av hundesakyndige uttalelser eventuelt basert på tidskrevende observasjon av hunden og vurdering av om problemet lar seg sosialisere bort, (dersom eier følger opp) vil etter Departementets vurdering gjøre at reglene ikke vil kunne fungere i praksis. Noen sikker kvalitetsvurdering av den stort sett selvoppnevnte hundesakkyndighet som finnes har vi forøvrig ikke.»

Selv ikke når den hundesakkyndige har erfaring fra politiet påvirket det Politidirektoratets vurdering.

I vedtaket om avliving av Teddy skriver Politidirektoratet: «Direktoratet kan ikke vektlegge vurdering av Kittil Haugen over sakens fakta. Direktoratet må vurdere hendelsen etter vilkårene i loven, og kan ikke se bort fra sakens faktum grunnet denne uttalelsen.»

De som nå kjemper for Teddys liv, har samlet inn mer enn 250.000 kroner til kennelutgifter og advokat. Får hunden din en dødsdom plasseres den nemlig på en hemmelig kennel, hvor du er prisgitt at de som nå har hunden din tar vare på den. Du blir behandlet som en potensiell kriminell og kidnapper.

Advokat Christian Flemmen Johansen, og advokatfullmektig Stine Stenberg fra Elden advokatbyrå, er engasjert i saken og forteller at eneste mulighet for å redde Teddys liv og føre han tilbake til familien sin, er å saksøke Staten for å få en rettslig prøving av vedtaket om avlivningen av Teddy.

Der ser det ikke særlig lyst ut for Teddy basert på tidligere Høyesterettsdommer i lignende saker, men advokatene er klar på at vi ikke kan gi opp. Det er ikke en bot vi snakker om. Men død og liv for et familiemedlem som er høyt elsket. Det er også en dyp økonomisk urettferdighet som ligger til grunn her:

Om du vil redde livet til ditt firbente familiemedlem må du ha penger og ressurser, mens du selv er i sorg og sjokk. Så lenge hunden er på hemmelig kennel, er det eier som må betale for utgiftene og det kan fort bli dyrt.

Les også: Nå er det i ferd med å koke over for meg som mor

Gjennom et spleiselag har man nå likevel klart å samle inn nok penger til både advokat og kennel. Teddy er ønsket, Teddy er alene med tannsmerter i kennel, og ifølge hans venner får han ikke engang lov til møte til tannbehandling eller forsikres at han får den medisinen han trenger inntil avliving iverksettes. Mange skriver nå brev til både statsministeren og justisministeren gjennom det sterke engasjementet saken vekker på sosiale medier.

Saken er selvsagt heller ikke enkel for den som er blitt bitt.

Det kan fort bli et samvittighetsspørsmål. Konflikter mellom mennesker kan gå utover familiedyr. Naboer som misliker hverandre, foreldre som kjemper om foreldrerett, familien som søker tilflukt på krisesenter. Eksemplene er mange på at hevnen rettes mot familiedyret - den uten rettssikkerhet.

Derfor bør vi se nærmere på tilfellet Teddy. For det henger ikke på greip. Mennesker som ikke er hundesakkyndige, kan kvittere ut en døddsdom - mens det åpent legges til grunn at sakkyndiges vurdering ikke kan heves over sakens fakta.

Dermed tillater man skjønnsmessige feilslutninger med fatale vedtak for dyret det gjelder. Årsak: det er ressurskrevende å gjøre noe annet.

Les flere meninger i Nettavisen Norsk debatt

Hvorfor er denne inkonsekvensen som kan ramme hundefamilier så hardt godtatt i systemet? I dette dragsuget av mangel på skjønn kan en hvilken som helst hund som har forvoldt skade på et annet menneske, bli tvangshentet på dagen, plassert på hemmelig adresse og vedtak om avliving fattet.

Det eneste du sitter igjen med, er et tilbud om å få tilsendt urnen til ditt familiedyr. Uten engang å ha fått sagt farvel. Justismord på bikkjer er kanskje ikke det som prioriteres midt under en pandemi, men det er en ekstrem form for arroganse og svært lite mangel på forståelse for hva et familiedyr er og betyr også i en tid som denne.

Mennesket er i sentrum. Og dyrenes egen natur tilsidesatt. Var ikke det grunnen til at pandemien i første rekke oppsto?

Tilfellet Teddy kan gjøre en forskjell og endre mangelen på respekt og ressurser når det gjelder bruken av fagkunnskap der døddsdommer over familiedyr felles. Spørsmålet nå er om det skjer ved at Teddy må dø, eller om Teddy får leve.