Mens strømprisene er historisk høye og svinger voldsomt, er det også et intensivert trykk i debatten om hva tilkoblingen til EUs energiunion og energibyrået ACER - (European Agency for the Cooperation of Energy Regulators) - betyr for strømprisen og muligheten til å drive nasjonal politisk styring med strømmen.

Det er en høyst påkrevd debatt, som alle er tjent med å ta på en ordentlig måte – uavhengig av hva man ellers mener om EØS-avtalen eller EU.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Nylig har Industriaksjonen sammen med LO-forbund tatt initiativ til en allianse som krever kutt i strømprisene, der en av parolene er: «Ut av ACER og EUs energiunion – fortsatt kraftsamarbeid med nabolandene våre».

MDG-politiker og forfatter Øyvind Strømmen har imidlertid et ganske annet syn på saken.

Hevder motstanden er bygd på konspirasjonsteorier

I innlegget «Når ACER får skulda for straumprisane er det faktisk grunn til uro», argumenterer han for at ACER ikke har noe som helst med strømprisen å gjøre. «Det er heller ikkje rare suvereniteten ein gjev vekk gjennom å vera med på samarbeidet», skriver Strømmen, og legger til at det ACER «driv med er relativt teknisk og kjedeleg».

Det står han selvsagt fritt til å mene, men det er ikke greit når han hevder mer eller mindre rett ut at ACER-motstanden er bygd på en konspirasjonsteori.

Strømmen mener at ACER bare befatter seg med kjedelige og nødvendige teknikaliteter. Det er kanskje en beskrivelse også Mario Draghi ville brukt om sine fullmakter, da han som sjef for Den europeiske sentralbanken tvang Hellas i kne under eurokrisen.

EU-systemet er teknokratisk, med EU-kommisjonen og det overnasjonale forvaltningsapparatet som energibyrået ACER er en del av. Det gjør det ikke mindre inngripende for den nasjonale suvereniteten.

Les også: Regjeringens løsning på strømkrisen blir som å sette plaster på en avrevet pulsåre

Skal gjennomføre energiunionens mål

Da ACER ble opprettet i 2009, var det blant annet fordi EU mente at nettselskapene og landenes myndigheter tok for mange nasjonale hensyn, og ikke prioriterte kraft til mellomlandsforbindelsene. Med hovedsete i Ljubljana, Slovenia, skal ACER sørge for gjennomføring av energiunionens mål om energi som en femte frihet, med fri flyt av strøm (og gass) i EUs indre marked.

ACER har en overordnet rolle både i nettutvikling og for kraftmarkedet. EUs tredje energipakke har regler om produksjon, overføring, distribusjon og forsyning av strøm i et integrert og konkurransebasert marked. Det er ACER som følger opp regelverket og også kan treffe bindende vedtak, for Norges del via ESA og Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som skal være uavhengig av norske myndigheter.

Les også: Lønnsfest i kraftbransjen: Hafslund-sjefen tjente mest blant strømtoppene

Det er et banalt poeng at ACER ikke vedtar en strømpris. Dette er overlatt markedet, som ACER påser at flyter fritt etter EUs regler. Muligheten for å regulere krafteksporten av hensyn til forsyningssikkerhet eller konkurransedyktig strømpris forsvinner.

ACER har fått forsterket myndighet

Algoritmene for strømflyt og kapasitetstildeling setter rammene for markedet, som igjen leder til den strømprisen vi ender opp med. Dette skjer gjennom retningslinjer og nettkoder vedtatt av EU-kommisjonen, som ACER forbereder og overvåker. ACER har fått forsterket myndighet gjennom fire kommisjonsforordninger som stortingsflertallet godkjente i juni i år. EUs fjerde energipakke, som ikke er behandlet i EØS ennå, betyr enda mer suverenitetsavståelse.

Ved uenighet mellom regulatorene (tilsvarende RME i Norge), er det ACER som avgjør. Energibyrået har allerede fattet to vedtak som vil binde Norge. ACER valgte den mest markedstilpassede måten å regulere strømflyten på. Nå ligger det an til at ACER skal bestemme i konflikten om svenske begrensninger på krafteksporten, etter klage fra Finlands RME. Statnetts nylige regulering av eksporten til Sverige kan også bli en sak for RME og ACER.

Les også: Støre varsler milliardpakke for hardt rammede strømkunder

Hvis det skal bygges en ny utenlandskabel, er det fortsatt Olje- og energidepartementet som gir konsesjon, men ACER-tilknytningen betyr et press politisk, økonomisk og rettslig. EU har en nettutviklingsplan og en liste med særlig prioriterte prosjekter.

Den omstridte sjøkabelen NorthConnect fra Norge til Skottland har vært et slikt prioritert prosjekt, og har mottatt rundt 100 millioner kroner i støtte fra EU, men som et resultat av Brexit ble prosjektet fjernet fra listen ved revisjonen nå i november. Det kan imidlertid komme andre kabelprosjekter fra Norge som EU vil prioritere.

Acer bestemmer avgrensingen av relevante kostnader

ACER og byråets forlengede arm RME skal overvåke at EUs nettutviklingsplan følges og prioriterte prosjekter gjennomføres. Brudd på EUs prioriteringer skal påtales. Den nasjonale konsesjonsprosessen er på mange måter innrammet av EUs regler og retningslinjer.

Les mer fra Norsk debatt

Nettleien er ventet å øke betydelig i årene som kommer. Det er RME som fastsetter inntektsrammen for nettselskapene, herunder hva de kan ta i nettleie. De såkalte flaskehalsinntektene har gjennom årene subsidiert nettleien med flere milliarder kroner. Dette er ekstrainntekter som Statnett får når man overfører strøm mellom to områder med prisforskjell. Tidligere kunne alle flaskehalsinntektene brukes til å redusere nettleien. Slik er det ikke lenger.

Grensehandelsforordningen, som er en del av ACER-regelverket, bestemmer at flaskehalsinntektene skal benyttes til å sikre at tildelt kapasitet er tilgjengelig, og/eller nettinvesteringer som bevarer eller øker samkjøringskapasiteten. Unntakene er begrenset.

Satt på spissen: Dyre investeringer i utenlandsforbindelsene blir avhjulpet med flaskehalsinntekter som tidligere gikk til strømforbrukerne. Metodikken for det hele, som avgrensingen av relevante kostnader, er bestemt av ACER.