Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
I disse dager sitter Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og forhandler om min og mange menneskers økonomi.
Ap og Sp har nemlig latt Høyre-regjeringens forslag om fjerne fribeløpet for uføretrygdede stå. Det vil si, muligheten for å tjene 0,4 G (42.500 kroner) før trygden blir avkortet, står i fare for å bli avskaffet.
Les også: Angrepet på de uføre
Nesten fattigdomsgrensa
Sysselsettingsutvalget har pekt på at fribeløpet er en barriere som gjør at folk ikke vil jobbe mer, til tross for at statistikken utvalget selv har brukt viser det motsatte: av 370.000 uføre er 84 prosent full ufør, mens 16 prosent er gradert ufør.
Andel med arbeidsinntekt, i tillegg til trygd, er på 91 prosent for de med gradert, mens 22 prosent av de med full ufør har arbeidsinntekt, og kun tre prosent med full ufør tjener over 0,4 G. En av fire tjener under 10.000 kroner i året.
Argumentet om at fribeløpet er en barriere for å jobbe mer, holder ikke vann. Grunnen til at uføretrygdede ikke jobber er fordi de er ufrivillig syke, og fordi arbeidsmarkedet ikke tilrettelegger for at folk kan bruke restarbeidsevnen sin i deltidsstillinger.
Å fjerne fribeløpet vil føre til at folk som har lav inntekt enten får lavere inntekt enn de allerede har, eller mister muligheten til å få bedre økonomi. La meg minne om at minstesats uføretrygd ligger på cirka 242.000 kroner i året, et par tusen kroner over fattigdomsgrensa i Norge som er på 237.600 kroner.
Før uførereformen i 2015 var fribeløpet på 1 G, og den har gradvis blitt redusert. Etter uførereformen har antallet som kombinerer trygd og arbeid gått betydelig ned.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det er en hån mot uføre
Det at det skal lønne seg å jobbe mye er jo bare helt flott, men det er fullt mulig å endre avkortingen på uføretrygden for de som tjener over 0,4 G, så det lønner seg å jobbe mye uten å fjerne fribeløpet.
Det er ingen tvil om at å beholde fribeløpet og å endre avkortingen over 0,4 G er de tiltakene som vil stimulere flest mennesker til arbeid.
Mange går ikke fra å være i null til 50-70 prosent i arbeid med en gang.
Folk starter i det små, noen vil alltid være der, og fjerningen av fribeløpet vil bli et ekstremt stort hinder for å i det hele tatt å komme i gang med arbeid. I sysselsettingsutvalget har det ikke sittet en eneste uføretrygda person (brukermedvirker) som har kunnet si noe om hvordan tiltakene vil innvirke på de uføre og de unge uføre. Og det er heller ikke gjennomført en konsekvensanalyse.
Les også: Thomas (21) tjener 12 kroner timen. Nå får han lønnskutt av regjeringen: – Dette er dypt urettferdig
Støreregjeringen burde jobbe for å skape et arbeidsmarked der det blir lettere for mennesker å bruke restarbeidsevnen sin. Og akkurat dette forslaget vil føre til det helt motsatte av regjeringspartienes politikk om å få flere i arbeid.
Det vil føre til mer isolasjon, dårligere livskvalitet og større helseproblemer. Og de 254 millioner regjeringen sparer på innstrammingen, vil snart doble seg i økte helseutgifter.
Dette er jo småpenger med tanke på de milliardene det flyttes rundt på i statsbudsjettet.
Det er uverdig, og en hån mot uføre - det at regjeringen ikke vil finne 254 millioner ekstra.
For mange uføre er det alltid korona-lockdown
Selv blir jeg hardt rammet hvis fribeløpet blir borte.
Jeg er uføretrygda og deltidsstudent, og vil ut i deltidsarbeid. Avskaffelsen av fribeløpet gjør det veldig vanskelig å øke inntekten min, og kan bli et stort hinder for å komme i gang.
Arbeid vil føre til mye mer slit og papirarbeid fra både min og Nav sin side, og det vil muligens ikke bedre økonomien. I verste fall, hvis jeg er virkelig uheldig, kan jeg ende opp med å gå ned i totalinntekt av å begynne å jobbe. Da må jeg holde meg helt unna arbeid. Og jeg vil jobbe. Jeg er lei meg og sint.
Som oftest sover jeg godt, men nå har jeg våknet om natta i uro. Egentlig bryr jeg meg døyten om samfunnsøkonomien.
Jeg bryr meg om min egen livskvalitet, og jeg bryr meg om folks livskvalitet. Å ha muligheten til å delta på meningsfulle aktiviteter, muligheten til å dekke egne behov, muligheten til å leve livet.
Jeg vet om folk som betaler alt fra 11.000 til 14.000 i leie fra sin uføretrygd for sin kommunale leilighet i Oslo. De må hente mat fra slumstasjonen. Kanskje prøver de å spe på inntekten med litt småjobber her og der. Den siste muligheten kan de miste nå.
Nå er tydeligvis tida inne for at Norges fattigste skal bli enda fattigere, og det med Jonas Gahr Støre som statsminister.
Kanskje Stortinget skulle vedtatt å avvikle og selge alle pendlerleilighetene sine, også kan inntekten gis i julegave til landets trygdede?
En stortingsrepresentant med stortingslønn, dobbelt opp med feriepenger og et par utleide eiendommer her og der klarer nok å karre til seg å leie en leilighet i Oslo på egen regning, vil jeg tro.
Les også: Hei! Lønna di reduseres med 30-40 prosent fra nyttår av. Er ikke det greit, da?
Og ja, hvorfor ikke rett og slett innføre feriepenger på uføretrygden? Hvorfor skal ikke uføre ha rett til feriepenger? Å være ufør er en av de hardeste jobbene som finnes. Antageligvis vil gode, nærende ferier øke arbeidsevnen. For mange uføre er det alltid koronalockdown. Og hvorfor ikke gå tilbake til et fribeløp på 1 G?
Arbeidslinja i norsk politikk har gått altfor langt. Det virker som det råder en tankegang blant de fleste politikere om at fattigdom motiverer til arbeid. Det er helt feil.
Folk blir mer slitne av å være fattige.
De fleste politiske partier bør ta et skikkelig oppgjør med egne tanker og holdninger.
Hvem tar politikerene avgjørelser for, egentlig?
Flere ganger har jeg hørt politikere si at man må ville utøve makt, og ikke være redd for å gå inn i maktposisjoner når man blir politiker. Politikere bør være mye mer opptatt av avmaktsbegrepet, det har jeg aldri hørt en eneste politiker nevne.
Når enkelte har mye mer makt enn andre og kan ta avgjørelser som drastisk endrer folks liv til det verre - i verste fall ruinerer andre mennesker - og man opplever lite eller ingen påvirkningskraft over endringer i eget liv, fører det til avmaktsfølelse, mistillit, desperasjon og sinne.
Forakten for politikere er stor, og et økende samfunnsproblem. Og det vil også gå utover demokratiet og valgoppslutningen. Det bør tas på alvor og snakkes mer om, og ikke minst gjøres noe med.
Politikere er jo ikke valgt for å ta avgjørelser for seg selv som bare de mener er gode, og de er ikke valgt for å sitte i sin egen boble og styre uten kontakt med virkeligheten. Folkevalgte tar jo beslutninger for befolkningen, og denne gangen de aller sykeste og fattigste.
Og når folk som beslutningene gjelder hylskriker i sinne og fortvilelse, burde det ikke være mulig å bare fortsette å kjøre gjennom med sine egne planer uten å stoppe opp.
Det er en lite menneskeverdig handling.
Vi ser avmakt, desperasjon og sinne og i andre situasjoner folk som har det vanskelig, eller opplever seg krenket.
Noen ganger ender man opp med å utagere, eller i verste fall bruke vold mot hjelpeapparatet. Det handler jo ofte i bunn og grunn om å ikke ha følt seg sett og hørt. Om å ikke ha påvirkningskraft over eget liv og egne rettigheter.
Og det fører til følelser av fortvilelse, desperasjon, avmakt og sinne.
De samme mekanismene kan egentlig oversettes til alle områder der det er veldig store forskjeller i maktforholdene.
Ap og Sp må snu. Dette er et hodeløst og hjerteløst forslag som kun vil føre til mer fattigdom, sykdom og utenforskap.
«Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke vil ramme deg selv.».
Les flere artikler om regjeringens kuttforslag for uføre: