Gå til sidens hovedinnhold

Tok NATO seg vann over hodet i Afghanistan?

Vi trenger NATO, men medlemslandene må ikke akseptere at de i fremtiden brukes i en kampanje for globalt verdensherredømme.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Etter at NATO med amerikanerne i spissen trakk seg ut av Afghanistan etter 20 år og skapte - og skaper - en tragisk slutt på sin misjon med å «demokratisere» landet, så er det nok grunn til å spørre om det i utgangspunktet var en altfor stor oppgave for NATO.

Onde tunger sier at USA ønsket en intervensjon

Afghanistan har en lang historisk kultur innbakt, men også en brutal historie langt tilbake i tid bak seg. I løpet av 1978 og 1979 ble mellom 10.000 og 27.000 mennesker henrettet av den marxistiske regjeringen som resulterte i opprør. Opprørerne ble støttet fra USA som finansierte opprørerne.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Onde tunger sier at USA ønsket en intervensjon fra Sovjet slik at de skulle også få sin «Vietnam-krig». Den sittende Afghanske regjeringen ba om støtte fra daværende leder i Sovjet, Leonid Brezjnev, for å slå ned opprøret. Han avviste i utgangspunktet å sende styrker til Afghanistan, i frykt for at dette bare ville forverre den folkelige motstanden mot regjeringen.

Les også: Fra Hitlers gudbenådede til demokratiske kunstnere

Den sovjetiske ledelsen oppfordret også den sittende regjeringen i Afghanistan til å moderere reformene for å vinne mer folkelig støtte. Men likevel foretok Sovjet den 24. desember 1979 sin intervensjon som varte i 10 år inntil de trakk seg ut i 1989. Tilbake lå en brutal krigføring fra alle parter.

Litt på samme måte som vi ser i dag hvor NATO trekker seg ut av landet med mange døde og skadede fra alle parter. Igjen med uforrettet sak.

Afghanistan etter 1996

Etter at Sovjet trakk seg ut, herjet borgerkrig med rundt 50.000 døde som resulterte at Taliban overtok makten i 1996. Under denne tiden etablerte terrornettverket al-Qaida sine operasjonsbaser der. Dette med velsignelse fra det daværende Talibans regime i landet så klarte de å bite seg godt fast.

Nå kunne al-Qaida, vel koordinert fra sine baser i Afghanistan, utført en rekke terrorhandlinger rundt omkring i verden og skapt en trussel blant oss alle at en terroraksjon kunne dukke opp hvor som helst, også i Norge.

NATOs involvering

NATOs involvering startet med 9/11. Terroraksjonen fra al-Qaida står vel stemplet i oss alle som det verste terrorangrepet mot vesten i nyere tid med over 3000 omkomne. Allerede rett etter dette angrepet planla USA den militære «Operasjon Enduring Freedom» som en slags hevnaksjon, med nettopp bakgrunn fra disse terrorangrepene.

Gjennom FNs sikkerhetsråd ble det vedtatt å tillate en styrke umiddelbart i 2001. Man mente at det var nødvendig å stoppe Al Qaida som hadde utviklet seg til å bli større og farligere enn tidligere. Med støtte fra Taliban kunne de skape en stor trussel mot verdensfreden.

Les også: Erna skryter av 2 500 nye operative politifolk. Det reelle tallet er to

Styrken kom på plass raskt og med godkjennelse av NATOs artikkel 5, kunne man starte operasjonen med å ødelegge terrornettverkene. Den flernasjonale operasjonen startet 7. oktober 2001 og inngikk da som en del av begrepet «krigen mot terror.» NATOs involvering i Afghanistan var et faktum fra denne dag.

Hva sier NATOs artikkel 5?

Viktig for vår forsvarspolitikk å vite om Artikkel 5 i NATO og hvordan den gir oss her hjemme beskyttelse. Artikkelen har aldri blitt benyttet før i alliansens historie før nettopp da. Den sier at alliansens 30 medlemmer:

«er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle, og er følgelig blitt enig om at hvis et slikt væpnet angrep finner sted, vil hver av dem under utøvelsen av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar, som er anerkjent ved artikkel 51 i De forente nasjoners pakt, bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter straks å ta slike skritt som den anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt, for å gjenopprette det nord-atlantiske områdes sikkerhet.

Ethvert slikt væpnet angrep og alle forholdsregler som blir tatt som følge av dette, skal øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet. Slike forholdsregler skal bringes til opphør når Sikkerhetsrådet har tatt de skritt som er nødvendige for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.»

Selv om denne artikkelen i 2001 ble benyttet, er det stilt spørsmål om det var riktig bruk av den da Afghanistan ikke selv var med på disse terroraksjonene. Kun indirekte.

NATOs operasjonsmandat

NATO som ble etablert allerede i 1949 skulle i utgangspunktet stoppe en «kommunistisk ekspansjon» fra Sovjet og deres allierte, men har etter hvert forandret sine oppgaver til å bli mer globale. Frykten for å bli USAs «verktøy» i deres formål om verdensherredømme har vært diskutert i mange fora.

I mange tiår har vi fulgt NATOs oppbygging av alliansen med russofobi som et hovedtema. Som et resultat av dette har det spredd frykt og den kalde krigens tid er i ferd må å blåse opp igjen. Også når vi begynner å snakke om Asia og andre konflikter som pågår utenfor det opprinnelige geografiske mandatet ser vi at NATO igjen er i ferd med å ta på seg nye oppgaver.

Vår statsminister Erna Solberg sa i mai i år at: «Det er ikke et poeng at NATO skal være alle mulige steder. NATO skal først og fremst være en forsvarsallianse for de landene som er medlemmer». Videre sa hun at hun vil være «veldig tilbakeholden med hvor vi skal bruke NATO og hvor det kan være nyttig.»

Les flere meninger fra Norsk debatt

Joda, i etterpåklokskapens lys kan vi lett konstatere at NATO tok seg vann over hodet i Afghanistan grunnet dårlig og panisk start uten god nok planlegging, konsekvensanalyse, samt lite forståelse for Afghans kultur og samfunn.

La oss lære av feilgrepene og justere NATOs operasjoner. Vi trenger riktignok NATO med sitt beskyttende mandat. Men, medlemslandene må ikke akseptere at de i fremtiden brukes i en kampanje for globalt verdensherredømme.

Kommentarer til denne saken