Når strømprisen øker med en krone, går strømkostnadene opp med nesten 150 milliarder kroner.

Resultatet er økt inflasjon og større fare for renteoppgang, slik at bedrifter og forbrukere risikerer et brutalt Kinder-Egg av høyere priser, økte renter og galopperende strømpriser.

Langt inne hos de rødgrønne er det misnøye: – Det er en klar sammenheng mellom høye strømpriser og høy inflasjon. Dette skaper usikkerhet og utrygghet og gjør at folk mister trua på regjeringen. Dette går ikke lenger. Vi må ta problemet ved rota, og det er strømprisene, sier Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen til Nationen.

Lundteigen har helt rett, men svaret fra næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og energiminister Terje Aasland (Ap) er godt snakk, varm luft og enda et nytt utvalg.

Selv om strømprisene er lavere enn de ekstreme prisene i høst, koster elektrisitet fortsatt fem-seks ganger mer enn tidligere.

Ifølge minspotpris.no er dagens pris i Sør-Norge rundt 2,80 kroner per kilowattime, inkludert nettleie og avgifter.

Regjeringen snakker om hvor mye «strømstøtten» koster, men hopper bukk over at det er forbrukerne selv som finansierer strømkompensasjonen ved å betale overpris til de offentlige strømprodusentene.

Verken forbrukere eller bedriftene ønsker støtte fra staten – de ønsker og krever at strømprisene blir dannet i et nasjonalt, innenlands marked – og vil ha slutt på at strømutveksling med utlandet (som er ønsket) i realiteten har blitt strømeksport (som man ikke ønsker).

Regjeringen svarer med retorikk om krigen i Ukraina, og velgerne svarer med å flykte i hopetall fra både Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Det er ikke rart at det blir opprør internt i partiene.

Løser problemer med nye utvalg

Om få dager kommer Energikommisjonen med sin utredning, og det har vært mye varmluft og snakk om at vi må vente på kommisjonen. Så viser det seg at den ikke skal utrede strømprisene, som jo er hovedproblemet.

Regjeringens svar er å sette ned et nytt utvalg, og det er faktisk ikke en vits.

– Vi jobber med å utarbeide et mandat og sette sammen et utvalg for å se på prisdannelsen, både hvordan den foregår og hva som kan gjøres innenfor EØS-avtalen, sier olje- og energiminister Terje Aasland til Dagbladet.

Det hører med til tragedien at det altså var SV som presset regjeringen til å sette ned dette utvalget, og det skulle altså ett år med strømpriskrise til før man kom på tanken om å se på prisdannelsen og mulighetene for å gjøre noe.

Lar bedrifter gå konkurs

Enkelte teoretiske samfunnsøkonomer tror at dagens strømpriser er markedsbasert, og vil la bedrifter gå konkurs hvis de ikke klarer å skape verdier med de ekstremt høye strømprisene.

Det er en feilslutning som skyldes at man ikke forstår at strømprisen er et resultat av strømpolitikk og offentlige reguleringer.

Med en kostpris på 12 øre per kilowattime ville et fritt marked produsert strøm til en brøkdel av dagens «markedspris».

Dagens «strømstøtte» er egentlig et uttrykk for desperasjon og handlingslammelse. Når man ikke har handlekraft til å stanse blødningene, så legger man på forbindinger og plastrer sårene for enkelte utvalget grupper – og lar bedriftene gå konkurs.

– Helt riktig, sier skrivebordsteoretikerne.

– Fullstendig galskap, sier folk lever i virkeligheten.

Hva må gjøres?

Norge bør eksportere så mye energi vi kan til Europa for å hjelpe våre allierte i krigen mot Russland, men det betyr ikke at vi må godta at folk og bedrifter utarmes, mens staten sitter igjen med overskudd på godt over 1.100 milliarder kroner fra gassalg og overpris på elektrisitet.

Enten må man få kontroll på prisene, eller så må alt innenlands strømforbruk kompenseres.

I Arbeiderpartiet får Trond Giskes partilag rekordtilslutning basert på strømprotester, mens Senterpartiets ordførerforum har tatt til orde om at Senterpartiet må ut av regjeringen dersom partiet ikke tar nasjonal kontroll over energipolitikken.

Svaret fra regjeringen er å vise til gunstige fastprisavtaler som ikke finnes, til en strømkompensasjon til næringslivet som svært få bedrifter drar nytte av, samt å følge godt med og sette ned stadig flere utvalg.

Det eneste som mangler er handling.