Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Næringsminister Vestre varsler innstramming i lønningene til topplederne i statlig eide bedrifter. Et tiltak som gjør at tidligere konserndirektør i Telenor, Berit Svendsen, er nervøs for «topplederflukt». Hvordan tenker disse folka, med en månedslønn på én million?
750.000 er blitt et kodeord i lønnskampen.
De som tjener mer skal ifølge forslag til statsbudsjett få høyere skatt, de som tjener mindre skal få lavere skatt. 85 prosent av lønnstakerne i Norge tjener mindre enn 750.000. «Folk flest» får altså en skattegevinst.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det kan synes som om enkelte innen kommentariatet ikke helt skjønner dette. Kanskje fordi de sjøl tjener godt og vel to millioner? Det er fort gjort å miste bakkekontakten.
Men i denne omgang handler det altså om de aller høyst lønnede. Toppledere i helt eller delvis statseide selskap som tjener rundt omkring 10 millioner i året – pluss bonuser. Et sjikt som nærmest på autopilot stikker av i lønnsforhandlinger, hvilket resulterer i at ulikhetene i «verdens likeste land» øker dramatisk.
Ved stortingsvalget i fjor sa et stort flertall i folket at de ønsker seg en annen utvikling. Det kan derfor neppe komme som noen overraskelse at dagens regjering dreier skuta i ny retning. Diverse næringsministre har i år etter år sagt at de ønsker «moderasjon» i lederlønningene, uten å ha greid å gjøre noe med uføret.
Espen Goffeng: Ytterkantene herjer med oss
Det tjener derfor næringsminister Vestre til ære at han nå går fra ord til handling.
I mine øyne går han imidlertid altfor forsiktig til verks. Vestres forslag er at topplederne heretter skal få det samme kronetillegget som «folk flest» i bedriften de leder må nøye seg med. Noen gjør sitt ytterste for å late som de ikke skjønner dette, men regnestykket er egentlig veldig enkelt.
Arild Rønsen
Redaktør i musikkavisa PULS, noe han har vært i 30 år. Han har tidligere vært journalist i Klassekampen og TV 2. Han har skrevet fem bøker om Vålerenga, og oversatt flere biografier (Neil Young, Madonna, David Beckham). Rønsen er utdannet typograf, og har en lang historie som utøvende musiker. I dag hovedsakelig som vokalist i «Dylan Bonanza».
La meg ta utgangspunkt i en årslønn på 600.000, snittlønna i Norge. Hvis lønnsforhandlingene ender med fire prosent påslag, vil snittlønna økes til 624.000. Om vi fortsetter å operere med prosentvise tillegg, som er vanlig i dag, vil hen som tjener én million øke lønna si til 1.040.000.
Alle som vil se, skjønner at dette er et system som øker ulikheten i arbeidslivet. Forskjellen på 24.000 og 40.000 teller faktisk når du står i kassa på Kiwi. For ikke å snakke om hen som tjener 400.000 – og som i lønnsoppgjøret altså har fått 16.000 i lønnspåslag.
Her kan du lese flere kommentarer av Arild Rønsen
Lønnsoppgjørene styres i dag av den såkalte frontfagsmodellen. Enkelt fortalt; lønningene begrenses ut fra hva konkurranseutsatt industri tåler. En fornuftig ordning, etter min oppfatning – selv om det skal sies at dette har ført til nærmest korporative tilstander. Det er i praksis umulig for noen å forhandle seg til mer enn «frontfagstillegget» - ref. lærerstreiken, som oppskriftsmessig ble avbrutt av tvungen lønnsnemd.
Den fornuftige oppskriften for å minske forskjellene – regjeringas uttalte mål – vil være å gi alle det samme kronetillegget. Hvis gjennomsnittslønna, som i mitt tilfelle øker med 24.000 – bør alle få det. De lavtlønte vil da øke lønna si prosentvis mer enn de som befinner seg i midtsjiktet, og mye mer enn de som tjener mest.
Helmaks, Egon! For en fabelaktig norsk modell!
Når det gjelder lønningene til topplederne i statseide bedrifter, burde næringsminister Vestre gå mye mer drastisk til verks. Han kan ikke bryte inngåtte avtaler, men han kan si dette enkle: Ingen som ansettes i statseide bedrifter etter 1. januar 2023 skal tjene mer enn statsministeren.
Erik Stephansen: Kongen befaler. Og Märthas valg
Den som ikke er fornøyd med 1.869.761 kroner i årslønn, får faktisk finne seg andre markeder. Om Trygve Hegnar eller Kjell Inge Røkke velger å gi sine medarbeidere høyere lønn, er det selvfølgelig deres privilegium. Hva milliardærene gjør med formuen sin er ikke fellesskapets sak, så lenge de holder seg innafor lovens rammer og betaler skatten sin.
Men hvordan Staten betaler sine arbeidstakere, er faktisk fellesskapets sak. Fordi det handler om fellesskapets penger, penga vi vanlige lønnsmottakere betaler til felleskassa.
Fins det virkelig ingen toppledere som kan tenke seg å lede Telenor for den samme lønna som statsminister Gahr Støre mottar? Nåværende konsernsjef, Ap-politikeren Sigve Brekke, har blitt 62 år gammel, og er dermed snart klar for pensjon. Han tjener omtrent én million i måneden.
Når han går av tipper jeg søkerlista vil være lang, om det i utlysningsteksten står at lønna til enhver tid skal tilsvare statsministerens lønn.
Da ville næringsminister Vestre virkelig gjort et godt stykke arbeid for fellesskapet, og kanskje fortjent en statue på Youngstorget – der det befinner seg opptil flere som heller ikke har forstått dette med kronetillegg.