I et debattinnlegg i Nettavisen skriver Anne-Sophie Amalie Rex Dorgelo at det har blitt populært å «hate» kjærligheten og at valentinsdagen er mislikt. Men dette er kanskje ikke så rart når hele 1,4 millioner nordmenn er single?

Dette er saken: De som hater valentine kan ta seg ei bolle

Jeg tror ikke det er problematisk at folk «hater» kjærligheten, heller at samfunnet gjentatte ganger legger et press på det å finne seg en partner.

Man skal ikke mange år tilbake i tid før det nærmest var en plikt for kvinner å gifte seg, og en rett for menn å få seg en kone. Jo mer samfunnet har utviklet seg, jo mer akseptabelt har det også blitt å leve alene. Likevel er det fortsatt en underliggende holdning om at mennesker bør leve og være sammen.

Sosiale media fremstiller på en side at det å være i et forhold er en indikator på suksess og trygghet. Andre viser til alt det negative med et forhold, og nærmest svartmaler kjærligheten. Jeg har selv gjentatte ganger sett sitatet «i dagens samfunn finnes ikke ekte kjærlighet».

En påminnelse om ensomhet

Valentinsdagen har vært en tradisjon i mange årrekker, og stammer helt fra 1300-tallet. Dagen har sin opprinnelse i helgenen Valentin som skrev et brev til sin kjære, som var signert med «fra din Valentin».

Det er helt klart at kjærlighets-begrepet utvikler seg dynamisk med samfunnsutviklingen, og i dagens samfunn kan det være svært vanskelig å forstå valentinsdagen som noe som utelukkende handler om kjærlighet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Dorgelo skriver at valentinsdagen bør være en dag hvor man feirer kjærligheten.

Jeg mener at man ikke skal være tvunget til å feire noe som for flere bare er en påminnelse om ensomhet, sorg og andre vanskelige følelser.

Personlig ser jeg på valentinsdagen som en dag hvor jeg ikke hører hjemme i samfunnet og at alle andre utenom meg skal feires. Det gir en følelse av ensomhet, som er større enn alle andre dager hvor kjærligheten ikke er i et overdrevet fokus. Derfor mener jeg det er helt lov å mislike valentinsdagen.

Har ingen plass i dagens samfunn

11. november er den internasjonale «singles day», altså det helt motsatte av det valentinsdagen er. Likevel får ikke denne dagen i nærheten av så stor oppmerksomhet som det valentinsdagen gjør.

Hvorfor skal det være mer attraktivt å feire de i forhold, fremfor de single?

Kjærlighet er et vidt begrep som absolutt ikke bare handler om å elske et annet menneske. Problematikken er at valentinsdagen fremstiller kjærligheten i et svært snevert perspektiv, og sørger for at alt annet som ikke passer i den fine boksen, blir ekstra utelukket.

Skal man feire kjærlighet mellom to mennesker, må man også feire selvstendig kjærlighet. Tvert imot synset jeg det viktigste av de to er kjærligheten man har til seg selv.

Det er tragisk at vi lever i et samfunn hvor det er mer sosialt akseptert å elske en annen, enn det å elske seg selv.

Les også: Du må bruke et «språk» kjæresten din forstår

Selv om Dorgelo skriver at valentinsdagen kan handle om så mye annet enn forhold og ekteskap, er det fortsatt en dag som alle single vet at egentlig ikke handler om dem.

Det vi i dag kjenner som valentinsdagen har et overdrevet fokus som skaper unødvendig press og har etter min mening ingen plass i dagens samfunn.