Nå har det gått over seksti dager siden Mahsa Amini blir arrestert og drept av det iranske moralpolitiet. Siden denne dagen har det vært demonstrasjoner i nesten alle byer, og til nå har 342 demonstranter blitt drept i ulike byer. 43 av dem er barn, hvor den minste av dem er en gutt på 10 år som heter Kian Pirflech, fra byen Izeh. Dette er basert på rapporten fra IHR (Iran Human Right).

342 uskyldige unge har blitt drept bare fordi de roper ordene «Frihet, Frihet, Frihet «og «Kvinne, liv, frihet».

Bilder, og korte filmer som unge folk klarer å sende ut viser hvordan moralpolitiet åpner ild mot demonstranter menes de kjører med motorsykkel mot folkemengder, og kaster tåregass i folkemengdene på nært hold. Skarpskyttere dreper folk fra ulike steder, og folk blir identifiserte fra ulike kameraer som er plassert over alt, og på natten blir de bortført fra sine hjem av moralpolitiet, foran sine foreldre og blir sendt til ukjente steder.

Hizbollahene i Irak og Libanon blir godt betalte for å slå ned folket på åpen gate.

Alle fengselceller er fulle av de som roper om frihet.

Evin-fengselet som har 15 000 fanger ble satt i brann etter at alle politiske fanger ble maskert i avdeling syv og åtte. De to avdelingene har bare mannlige politiske fanger. Brannvesenet fikk ikke lov til å slippe til. Noen av øyevitnene blant brannmennene, fortalte at de hadde sett over 180 halvbrente kropper, og de kunne se at de hadde blitt skutt. Selv iranske TV-kanaler som er styrt av det islamske iranske regimet, rapporterte om 40 fanger som hadde blitt drept. Det ble senere rettet til fire.

Les også: Opptøyer og brann i fengsel med politiske fanger i Iran

Kvinner som ble tatt etter demonstrasjoner, eller under demonstrasjoner og fra universiteter, høgskoler, og videregående skoler har blitt brutalt gruppevoldtatte, og deretter skutt.

Det iranske folket trenger støtte

For to uker siden ga lederen for det iranske islamske regimet ordre om at alle som ble tatt under demonstrasjon, eller de som blir tatt i å skrive slagord mot regimet, skal ikke settes i fengsel, eller stilles til retten. De skal bare henrettes, fordi de er kafar og mot Allah. Men iranere demonstrerer likevel, med kvinner i ledelsen. Nå finner de fleste av demonstrasjonene sted på natta.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Fra onsdag 16. november skal det holdes en fire dagers lang demonstrasjon og landstreik i hele Iran, fordi det er årsdagen for massakren i november 1998. Fra onsdag av er det rapportert at det skal være gatedemonstrasjoner i alle store byer, samt landsdekkende streiker ved ulike basarer, universiteter, skoler, og oljebedrifter. Basaren i Iran er som blodører fordi de kan lamme regimet som de har gjort i 1979. Og de fleste av dem tilhører det forbudte partiet Nasjonal front.

Det iranske folket, spesielt ungdommer, skolebarn, og jenter som står i barrikader, kun med sine tomme hender og hjerter fulle av kjærlighet til frihet og fred, blir drept og torturert, og trenger støtte.

De trenger at folket i Norge høre deres smertefulle stemme. Likevel inviterer den norske Nobelkomiteen den iranske ambassaden til fredsprisutdelingen.

Jeg og mange iranere som bor i Norge ber om at invitasjonen trekkes tilbake, på vegne av familiene til de 342 døde demonstrantene, de 43 barna, og tusenvis av politiske fanger i Iran. Vi iranere har hatt mange demonstrasjoner til nå, blant annet på lørdag og søndag foran Nobel fredspris-senteret og foran Stortinget, og vi har sendt brev til Nobelkomiteen om dette.

Tradisjon over menneskerettigheter

Men vi har fått svar om at dette er en tradisjon og at de ikke kan trekke tilbake invitasjonen. Jeg er forbannet på Nobelkomiteens svar på vårt brev. Skal vi fortsette med tradisjonen uansett hvor galt det er?

Har komiteen blitt så konservative og blinde at de ikke ser massakren på det iranske folket?

Hvis det er slik, kan Nobelkomiteen også aksepterer omskjæring av jenter, fordi det er en tradisjon?

Europeere måtte betale dyrt for å komme over mange tradisjoner for å få likestilling og ytringsfrihet, og for å kunne dele ut Nobels fredspris til de som jobber for menneskerettigheter, frihet og fred. Men kanskje det er på tide å bryte noen tradisjoner og ikke invitere regimer som dreper barn og kvinner fordi de ber om frihet.

Hvorfor kan ikke den norske Nobelkomiteen lære av Sverige og trekke tilbake invitasjonen? De hadde også en tradisjon? Skal Nobelkomiteen være nøytral og ta det iranske folket på alvor, må de ta hensyn til de drepte skolebarna. Burde de ikke ta hensyn til kvinners kamp for frihet? Eller har de blitt så politisk korrekte at de vil gjøre det samme som den norske regjeringen har gjort i 60 dager mot det iranske folk? Har olje blitt tykkere enn blod for Den norske Nobelkomiteen?

I strid med komiteens oppdrag

Invitasjonen av den iranske ambassade som representerer det barbariske regimet i Iran, og ikke det iranske folket, er i strid med komitéens oppdrag.

I 2003 gikk prisen til den iranske advokaten og kvinneaktivisten Shirin Ebadi, og nå inviteres det iranske regimet til utdelingen av fredsprisen.

Hva har det iranske, islamske regimet bidratt til for fred eller brorskap? Kan Nobelkomiteen nevne en eneste ting?

Vi har dårlig tid. Snart er det 10. desember, dagen for prisutdelingen.

Jeg og tusener av iranere i Norge, og komiteen for «Kvinner, liv og frihet» i Norge, ber Nobelkomiteen om å trekke tilbake invitasjonen til den iranske ambassaden. Jeg ber som en mor, og som en iransk kvinne på vegne av mødrene til politiske fanger, og mødrene til de 43 barna og alle som har blitt drept i Iran bare de siste 60 dagene: Hør på oss.

Les mer fra Norsk debatt