(Trønderdebatt)

Umiddelbart etter det ble klart at Siv Jensen trekker seg som leder i Fremskrittspartiet, uttalte Trondheims Frp-topp Elin Marie Andreassen at «jeg synes det er fryktelig trist».

Det er forståelig. For med Siv Jensens avgang blir det langt mer krevende å holde fløyene i Frp samlet. Ytterpunktene finner vi i det liberale Trondheim på den ene siden, og det nasjonalkonservative Oslo Frp på den andre.

I fjor høst tok jeg en titt på de to lokallagenes Facebook-sider. Det var en reise i to fundamentalt ulike partier, både i hvilke saker de løftet fram for å engasjere medlemmer og velgere, og hvordan de kommuniserte med omverdenen: Der Trøndelag Frp viste fram smilende, lokale politikere som bryr seg om samferdsel, lokale saker og kamp mot reguleringer, var Oslo Frps Facebook-strøm en serie av sivilisasjonskamp, bekmørke betraktninger om tingenes tilstand, og Resett-artikler.

Frp er i praksis minst to partier, og liberale politikere som Elin Marie Andreassen og Sivert Bjørnstad her i Trondheim har svært lite til felles med profiler som Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde. Mens Bjørnstad og Andreassen knapt synes interessert i innvandring som politisk sak, synes til tider kulturkrig og innvandring å være det eneste som står i hodet på Amundsen og Tybring-Gjedde.

Sylvi Listhaug har lenge posisjonert seg som en stjerne blant de mer, hva skal vi kalle dem, innvandringsengasjerte delene av Frp-land.

Derfor var det helt naturlig at Elin Marie Andreassen, mens Siv Jensens pressekonferanse fortsatt pågikk i ettermiddag, til Nidaros pekte på helt andre enn Sylvi Listhaug som sin foretrukne kandidat til å ta over partiet: «Jeg ville kanskje pekt på kandidater som Ketil Solvik-Olsen og Jon Georg Dale, som er en mann for fremtiden. Vi har også to nestledere i partiet i dag. Det er ikke unaturlig at de overtar. Det er mange som er skikket for rollen», sa Andreassen til Nidaros, mens Jensens avgangstale fortsatt pågikk.

Andreassen nevnte ikke nestleder Sylvi Listhaug ved navn. Men det gjorde Siv Jensen umiddelbart etterpå, da hun pekte ut Sylvi Listhaug som sin foretrukne arvtaker.

Listhaug har posisjonert seg for dette lenge. Men for å lede et parti som ikke bare består av kulturkrigere, men også en rekke lokale og sentrale politikere som er mest opptatt av en enklere hverdag for folk flest, må det også bygges tillit. Derfor er det nok ingen tilfeldighet at det var Listhaug som fikk ansvaret for å ta de hardeste takene da Siv Jensen for kort tid siden beordret et knallhardt oppgjør med det nasjonalkonservative miljøet i Oslo Frp.

Listhaugs litt uventede vilje til å slå hardt ned på grumsete ideologisk tankegods gir mening i dag, når Listhaug pekes ut som Jensens arvtager. Bak sitt høyrepopulistiske ytre har også Listhaug sitt opphav i et pragmatisk, sunnmørsk Frp. Det er godt mulig Listhaugs Frp blir en fortsettelse av alt bråket hun forårsaket i regjering - men det er ikke sikkert. Sylvi Listhaug er mer strategisk enn imaget hun selv har bygget opp skulle tilsi.

Siv Jensen har vært en formidabel figur i Frp i lang tid. Hun fullførte sitt regjeringsprosjekt, selv om det nok ikke endte som hun håpet på. Hun etterlater seg et Frp som må finne ut av sitt forhold til makt helt på nytt igjen.

Om en ser på meningsmålingene og valgoppslutning, sitter verken «nasjonalkonservative» Oslo Frp eller liberalistiske Trondheim Frp på noen umiddelbar vinneroppskrift.

Kommentaren er etter innspill endret 18. februar kl. 1828: «Andreassen nevnte ikke Sylvi Listhaug» er endret til «Andreassen nevnte ikke nestleder Sylvi Listhaug ved navn», for å mer presist fremheve hele meningsinnholdet i Andreassens uttalelse. -red

Knebler Sylvi Listhaug ytringsfriheten mens hun stempler og henger ut helt vanlige mennesker på det groveste?