Dette er en kommentar. Det gir uttrykk for skribentens meninger

6. januar 2021 var utvilsomt den mørkeste dagen av president Donald Trumps første og eneste periode. Denne skampletten av en dag i USAs historie kan likevel bli den som belyser mest av alle Trumps dager som president.

Endelig har Trump forent USA - imot ham selv, og hans argeste tilhengere.

Demokratene, og innkommende president Biden og visepresident Harris, må gripe denne sjansen til å bygge ned murene som har oppstått mellom partiene og mellom borgerne, murer som er blitt bygget murstein for murstein over lengre tid, med økt fart under Trumps ledelse.

Les også: Legitimering av politisk vold og en ansvarsløs president

(Jeg tror dessverre ikke de kommer til å gjøre dette, hvis de siste ukers utvikling er noe tegn, et tema jeg kommer tilbake til ved en senere anledning.)

Republikanere flest har vært raske med å fordømme det som har skjedd, trakk sin støtte til det demonstrantene ønsket seg, og en del har fordømt eller kritisert Trump.

Trump har ytringsansvar

Det kan ikke være noen tvil om at Trump har ytringsansvar for det som har skjedd.

Jeg bruker ordet ytringsansvar med den største varsomhet og omhu, for det er et middel som kun må brukes når det ikke foreligger noen tvil om at en ytring har ledet til, og har ansvar for, en annens handling. Det er et begrep som rører ved ytringsfriheten, men som må kunne anvendes når det er absolutt nødvendig.

Etter flere måneder med konspirasjonsteorier, absurde overdrivelser, løgner, desinformasjon og vill spekulasjon har Trump bygget grobunnen for en bråtebrann av USAs demokrati - et forsøk på å så tvil om det mest grunnleggende ved borgernes rett til å bestemme hvem som skal lede dem.

Her kan du lese flere innlegg av George Gooding.

Handlingene som skjedde inne i USAs lovgivende forsamling ville ikke skjedd uten disse ytringene til presidenten. Trumps ord har ledet til desperate handlinger i tro om en forestående krise, at godkjenning av valget utgjør et statskupp.

Spekulasjon og konspirasjonsteorier om at Trump kommer til å utføre et militærkupp og lignende er på sin side bare egnet til å skape desperate handlinger fra motsatt side.

Ord kan ikke bare være farlige fra én side i politikken, det gjelder alle.

Svakheter ved valgsystemet

La det ikke være noen tvil, heller, om at USAs valgsystem ikke er perfekt, at det foregår en viss mengde valgjuks ved hvert valg. Pandemisituasjonen i 2020 ble misbrukt av en rekke delstatsforsamlinger og -administrasjoner til å forringe demokratiske spilleregler og integriteten av valgene.

Disse problemene må dog undersøkes og fikses av en modig og tverrpolitisk gruppe av lovgivere, ikke av en brannbombende president på hevntokt etter et tapt valg.

Les også: Slik stjeler mediene en milepæl fra Trump og gir den til Biden

La det heller ikke være noen tvil om at USAs massemedier urettmessig påvirket valget ved å utelukkende være på Bidens side, trenere og blokkere omtalen av kritiske fakta om han og hans familie. Aldri har en presidentkandidat sluppet unna med så få kritiske spørsmål fra pressen som Biden og Harris i 2020.

Pressen feilet

Pressen hadde en krevende oppgave med Trump som president, og har dessverre feilet totalt i sitt oppdrag. Journalistene har ikke klart å skille mellom deres sterke følelser om en provoserende, uegnet leder og den viktigste jobben deres: å formidle sannheten, og bare sannheten.

En bekjemper ikke en lystløgner med enda flere løgner; en bekjemper ikke konspirasjonsteorier fra en statsleder med enda flere konspirasjonsteorier om en statsleder.

Trump har aldri vært årsaken til alt som foregår i det polariserte USA, han er et kraftig symptom på problemer som har vokst frem over flere tiår, gjort verre de siste par tiårene av internett, sosiale medier, og pressens slit med å omstille seg i en digital verden. Det har vært forlokkende for mange å tenke at dersom man fjerner Trump, så blir disse problemene borte.

Les også: Ønsker å ødelegge for Trump for evig og alltid

Men problemene skapte og åpnet for Trump, ikke motsatt.

Bagatellisering av politisk vold

Det er en del i USA som vil fortsette å støtte Donald Trump, men hvis de fleste andre amerikanere vil, kan de benytte situasjonen til å forenes mot de verste impulsene, flokkmentaliteten som styrer hver flokk lengre og lengre fra hverandre, og mot bruken av konspirasjonsteorier som forklaringsmodell på ens politiske motstandere.

Når man bagatelliserer politisk vold - slik mediene og Demokratene gjorde sommeren 2020 - kan man ikke la seg overraske når den andre siden tar i bruk samme metoder. Når man starter Trumps presidentperiode med en falsk konspirasjonsteori om en sammensvergelse med Russland og holder fast på den i flere år uten bevis, så kan man ikke bli overrasket når det kommer konspirasjonsteorier i motsatt retning.

Noen må bryte kjeden. Er noen overrasket over at det ikke er Trump som gjør det? Burde man ikke ha som mål å være mye bedre enn Trump?

Les også: Trump: - De bør ikke bli testet før de står på akuttmottaket og spyr

Fenomener som dette oppstår ikke i et vakum

Inntil Demokratene og mediene innser at Trump speiler noe av deres egen atferd vil ikke dette oppgjøret kunne skje. Fenomener som Trump oppstår ikke i et vakum, det er som Isaac Newton fant ut for lenge siden, at alle aksjoner får reaksjoner.

Amerikanerne må nå la seg forene av Trumps overtramp og være ærlige med hverandre om feilene man har gjort. Det amerikanske demokratiet må blåses til live igjen med klassiske, intellektuelle, saklige argumenter om politikk og hvordan konservere og forbedre et av verdenshistoriens mest unike land og politiske eksperimenter.

Trump var en test, en test USA må bestå - sammen.