TORE PÅ SPORET ønsker å bli styreleder i Rosenborg. Derom hersker ingen tvil. Han er ihuga supporter, har gått på Lerkendal siden 1985, har svært styreleder i Byåsen og har bedrevet idrett.

Så langt er vi på lag.

Det er påstanden om at han gjør tull og folkelighet til et valgmotto som får TV-profilen til å reagere.

Torsdag kveld, etter en hyggelig samtale der vi var enige om veldig mye rundt situasjonen i Rosenborg, skrev han en par tekstmeldinger, utfordret meg til å redigere den publiserte kommentaren, og avsluttet med «men du tør vel neppe rette opp feilen».

Fredag kom tilsvaret der han hevder det er jeg som tuller.

Les Mortens kommentar her: Tore er på villsporet - nå bør han ta en telefon til Kjetil Rekdal
Les Tores svar her: MortenP tuller med trøndersk

TORE STRØMØY ER i sin fulle rett til å hevde at jeg ikke skjønner trøndersk, og at «toillat», slik han ifølge tilsvaret skal ha uttalt seg til Adressa, ikke nødvendigvis betyr det samme som tullete, slik avisa har sitert ham. I min bok er det i beste fall semantikk.

Mitt morsmål er vålerengelsk, og i Oslo vil ordet «tullete» bære med seg tull alle dager.

Det er også tullete Tore Strømøy tenker at Rosenborgs neste styreleder bør være.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

TIL ADRESSA SIER Strømøy at det trengs en styreleder med en annen væremåte, en som er «mer tullete, mer folkelig». I raljeringen over undertegnedes manglende forståelse av midtnorske dialekter skrives det også at folket i Midt-Norge forhåpentlig skjønner hva han mener.

At tullete ikke betyr at Tore Strømøy er sinnssyk, hvilket aldri er hevdet, men at han rett og slett er en mann av folket.

Han er ikke helt sikker og garderer seg derfor med ordet forhåpentlig.

Og da kreve at en østlending skal ta det på strak arm, er i overkant.

Les mer fra Norsk debatt

ER LEDEREN TULLETE eller «toillat» i formen, vil også det han bringer til torgs bære med seg elementer av væremåten. Mangel på seriøsitet vil være det første som slår en. Rosenborg trenger ikke det. Ingen moderne fotballklubb trenger det.

Norges største fotballklubb trenger en visjonær og samlende leder med evner til å styre vogna fra baksetet, uten å føle at man må konferere med stemmen i hornet på veggen.

Det er administrasjonen på Lerkendal som er hverdagen, alt i tråd med styrets strategi, valg og avgjørelser.

Brød og sirkus tar treneren og fotballaget seg av.