Mens biler, vaskemaskiner og hytter lades og brukes når strømappene våre varsler lave strømpriser, fortsetter NRK og TV 2 og varsle vær som om vi først og fremst er interessert i sol og vindstille.

Det er vi ikke.

I alle fall i Sør-Norge vil vi fortsatt ha mildt, fuktig vær som fortsatt gir store nedbørsmengder som regn i fjellet. Vi vil at det skal blåse også. Særlig om vindfeltene strekker seg godt inn i Sverige og ut i Europa.

Da snurrer vindmøllene i andre land så fort at de kjører spotprisen på strøm så lav at vi iler til for å lade biler og vaskemaskiner med skittentøy.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

De ekstraordinære prisene på strøm som vi snart har levd med i ett år, har gjort at vi tenker om vær mer som bønder og fiskere alltid har gjort.

Endringen i tankesettet vårt er ikke fanget opp av NRK og TV 2. TV-værmeldingene de to kanalene presenterte er på ingen måte i synk med folks behov.

Selvfølgelig må Bente, Terje, Eli, Kristina eller hvem det nå måtte være som presenterer været i de to kanalene, innom alle slags værguder i løpet av uka. Vi bor jo i Norge.

Men aller helst vil de jo melde om sol og vindstille. Håpet om godt vær er jo det nyhetsankrene spiller opp til når de introduserer meteorologer og værdamer mot slutten av alle nyhetssendingene.

I begge kanaler og da særlig i TV 2, er det sola er som den aller gjeveste av alle værguder.

Mer alvorsprat enn koseprat

I et land hvor 90 prosent av all strømmen vår hentes fra vannkraft, vet vi jo at vær og økonomi spiller sammen. Statistisk regner det nok i Norge til at vi har god balanse mellom tilbud og etterspørsel i ni av ti år.

Kraftunderskudd bare hvert tiende år, gjør at vi i liten grad har vært opptatte av hvor fulle magasinene er til enhver tid.

Det har 2022 virkelig endret på. Klimaendringene, tørke og energikrise i Norge og Europa, samt krigen i Ukraina, har drevet strømprisene til himmels i Sør-Norge.

I tillegg til alle faktorene som driver strømprisen, lurer vi også på om frossen mark vil endre krigens gang i Ukraina. Under den katastrofale flommen i Pakistan tidligere i år var vi også interessert i langtidsvarselet for det hardt prøvede landet.

Vær inviterer nå mer til alvorsprat enn koseprat.

Les også: Kraftig nedgang i strømforbruket i høst

Samtidig vil vi jo så gjerne forstå hvorfor strømprisen vi leser av i appene våre, endrer seg så mye fra dag til dag.

Selvfølgelig er det mulig å orientere seg i alle faktorene som driver strømprisen, men da må man gå til mange ulike kilder samtidig. Som næringsdrivende, forbrukere og velgere er vi jo opptatt av at noen gjør dette for oss på en lettfattelig måte.

Regn er en viktig driver bak strømkrisen

Det er jo også sånn at de høye energiprisene også er en sterk driver bak de store forflytningene i velgermassen som vi nå ser. De rekordhøye strømprisene er en viktig årsak til at Senterpartiet og Ap begge har rekordlav oppslutning på meningsmålingene.

Vær og klima flytter ikke bare penger, men velgermakt også. Masse lavtrykk er nå godt nytt for Jonas Gahr Støre.

Selv om rammevilkårene er forskjellig i nord og sør grunnet i første rekke lav overføringskapasitet av kraft mellom de to landsdelene, tror jeg at interessen for hva som skjer i kraftmarkedet, er nesten like stor i nord som i sør. Det som har skjedd er jo så fundamentalt.

Etter en kort periode i november med meget lave strømpriser grunnet mye vind og masser av uregulert vann mot turbinene grunnet flom, er strømprisen igjen oppe på smertefulle nivåer i Sør-Norge (142 øre/kWh i Oslo fredag).

Det er ventet at prisen på kilowatten fra dette nivået bare vil fortsette å stige. Fremtidsmarkedet for strøm viser at vi kan vente oss både to, tre og kanskje fire kroner kilowatten utover vinteren. Det kommer til å svi hardt i folks lommebok når vi vet at renta etter all sannsynlighet skal videre opp.

Samtidig er prisen på strøm i fremtidsmarkedet mye lavere enn spådd bare siden september. Da anslo Gudbrandsdal Energi at vi kunne komme opp i både åtte og ni kroner kilowatten i vinter.

Grunnen er selvfølgelig at det har regnet mye.

Les også: Strømprisen i Nord-Norge tidobles over natten

Denne gunstige utviklingen har store elementer av flaks i seg. Regnet er kommet der det trengtes mest. I nedslagsfeltene til de største damanleggende i Norge. De har gått fra å være knusktørre i september til rismarker nå.

Markedet for strøm i Norge er inndelt i fire prisområder. Alle utenom Sør-Vestlandet har nå magasinfylling høyere enn gjennomsnittet de siste 20 årene.

I løpet av seks uker er har den viktigste driveren bak strømkrisen i Sør-Norge – mangelen på vann – regnet bort. Vi vil med god margin være selvberget med vann gjennom vinteren.

Kunne fanget et større publikum

Nå skyldes de høye strømprisene vi har i sør først og fremst at vi er en del av den europeiske energikrisen. Faktisk har den høye fyllingsgraden ført til at kraftverkene i Sør-Norge ifølge NVE sto for en «høy» eksport av kraft i uke 44.

Eksport via utenlandskablene driver jo politisk debatt i Norge. Nå vil vi gjerne bli informert om hvor mye strøm vi eksporterer.

Også denne uken renner det for eksempel store mengder vann inn Blåsjø. Den kunstige innsjøen i Suldal er faktisk Norges niende største innsjø. Kommunen står for åtte prosent av strømproduksjonen i Norge.

Ved inngangen til oktober var fyllingsgraden i Blåsjø kriselav. I oktober regnet det så mye at statsmeteorolog Bente Wahl første helgen i november var glad for at folk i Agder for en stakket stund skulle få se sola igjen for et par dager. Jeg også for den saks skyld. Det er krevende med mye regn over tid.

Samtidig tror jeg at Wahl hadde fanget et større publikum om hun også hadde fortalt om den dramatiske effekten alt vannet har hatt på magasinfyllingen på Sør-Vestlandet, og da spesielt i Blåsjø.

Regionen er i normalår den overlegent største produsenten av kraft i Norge med en produksjonskapasitet på 33,9 TWh. Det utgjør drøye 20 prosent av all kraftproduksjon i Norge.

La oss gå til Gullingen værstasjon i Suldal kommune. Stasjonen ligger ved nedslagsfeltet til Blåsjø.

Fram til søndag er det siden første oktober registrert 750 mm regn ved Gullingen. Sist uke kom det fra torsdag til og med lørdag hele 140 mm.

25. september var fyllingsgraden i de store kraftmagasinene på Sør-Vestlandet nede i rekordlave 50,6 prosent. Turbinene gikk ikke. Vannet ble spart til tidenes krisevinter.

Nå er fyllingsgraden oppe i 75 prosent. Turbinene har vann å jobbe med i vinter. Det er uhyre viktig og veldig bra for både strømprisen i hele Sør-Norge.

Selvfølgelig kan Blåsjø fortsatt romme mye mer vann. Det enorme magasinet er et såkalt flerårsmagasin. Det betyr at det kan ta flere år å fylle det til randen. At fyllingsgraden på Sør-Vestlandet er løftet med 25 prosent på seks uker, sier alt om hvor gunstig utviklingen har vært. Det er en feiring verdig.

Synd da at høytrykket over oss akkurat nå, hindrer det voldsomme regnværet som i helgen rammer Storbritannia, fra å komme til våre kyster og tømme seg helt hos oss.

Alt regnet medførte at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) meldte dette om kraftsituasjonen i uke 44:

«Mykje tilsig og relativt låg produksjon bidrog til at fyllingsgraden i sørlige Noreg har auka med 17,3 prosenteiningar dei siste seks vekene. Det er særs sjeldan at fyllingsgraden i sørlige Noreg har auka så mykje i løpet av hausten»

Denne uken meldte NVE:

«For veke 45 er berekna tilsig 5,7 TWh, som er 250 prosent av vekegjennomsnittet. I veke 46 er det venta eit tilsig på 2,8 TWh, eller om lag 140 prosent av vekegjennomsnittet.»

Gi oss bedre værmeldinger

Forrige uke var det selvfølgelig NRK og TV 2s fremste oppgave å gi presise varsler om de voldsomme nedbørsmengdene på Vestlandet som har utløst flom og ras. Tettstedene Voss og Evanger har vært spesielt utsatte. Ordføreren på Voss har anslått at skadene er i 100-millionersklassen.

Les mer fra Norsk debatt

Samtidig har alt regnet og flommen løftet magasinfyllingen i region Vestlandet dramatisk. Den er nå oppe i 88 prosent med utsikter til å klatre enda litt høyere før frosten kniper igjen det meste av tilførselen.

Regionen er tredje størst på kraft i Norge med en produksjonskapasitet på 17,4 TWh. Halvparten av region Sør-Vestlandet.

Alle disse raske endringen gjør strømmarkedet veldig volatilt.

I en tid da folk er mer interessert i strøm enn aksjemarkedet hadde det vært veldig bra om NRK og TV 2 hadde koblet værmeldingene mye tettere opp mot driverne bak alle disse endringene og dermed folks lommebok.

Da må verdien av vann, vind og sol i store værskifte dokumenteres og kvantifiseres i NRK og TV 2s værmeldinger.

Vi er i tidenes energikrise. Vi er rede for det. Gi oss bedre værmeldinger.

Magne Storedal er redaktør i mediekonsernet Amedia, men kommenterer på egne vegne.