Det med boken var nok bare tilfeldig. Men fylkespartilaget i Rogaland hadde planlagt det nøye:

Ett år er gått siden pendlersakene, da Tajik måtte gå av som arbeids- og inkluderingsminister, og deretter som nestleder i Arbeiderpartiet. Nå er vel tida kommet for rehabilitering, tilgivelse og nye sjanser?

Jo da. Og nei da. For plutselig ble en av de gamle støttespillerne til Hadia Tajik for ivrig:

I et flammende debattinnlegg i Dagsavisen tok LO-rådgiver Jonas Bals skikkelig i, skrøt av hvor modig hun er, sammenlignet henne med Einar Gerhardsen (!), samtidig som han latterliggjorde alle som mente at hun hadde vært splittende i varslersakene mot Giske.

Les mer: Tidligere Tajik-støttespiller skjulte egne bindinger. – Skulle ikke vært publisert

Ifølge Dagbladet høstet han i første omgang raseri fra selveste LO-sjefen Peggy Hessen Følsvik, som ville ha presisert at disse synspunktene slett ikke kom fra LO. Dermed begynte også «folkesnakket» i partiet og fagbevegelsen.

For du trodde kanskje at Giske-saken var over?

Nei da. For her er det lett å rippe opp i gamle sår, og her var det mange som la merke til at den samme Jonas Bals rent hadde glemt å opplyse at han selv har en nær relasjon til en av de mye omtalte varslerne.

Etter at Dagsavisen-redaktør Eirik Hoff Lysholm ble gjort oppmerksom på det, sa han til Nettavisen at debattinnlegget ikke burde vært publisert. På grunn av «bakenforliggende forhold», som han kalte det, uten at han ville utdype det noe nærmere.

Slike hensyn tok ikke TV 2.

For her hadde allerede den tidligere VG-journalisten og Tajik-vennen Lars Joakim Skarvøy kastet seg på og signert et entusiastisk intervju med Bals sammen med en annen journalist.

Heller ikke Skarvøy husket den nære relasjonen mellom Bals og en av varslerne, til tross for at Skarvøy er medforfatter av boken «Arbeiderpartiet. Alle skal ned» fra 2018 – der varslersakene er helt sentrale.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Om også andre i TV 2s redaksjon visste om bindingen, vet jeg ikke. Det vil ikke Skarvøys sjef Anne Weider Aasen si noe om. Mer om Skarvøy senere.

Først tilbake til boken «Varslerne. En fortelling om Giskesaken, seksuell trakassering og kulturen som tillater det», skrevet av Heidi Helene Sveen. Den ble lansert ei uke etter Tajik-lanseringen, og inneholder flere gode sekvenser om hvordan det er å være varsler.

For, som jeg har skrevet tidligere: Flere av varslerne hadde og har sterke og troverdige historier som fortjener å bli løftet fram.

Men ikke alle varslene er like alvorlige.

Og det er i denne sammenhengen boken særlig er interessant, fordi den har noen påfallende svakheter:

For det første bygger den utelukkende på varslernes historier, uten et eneste forsøk på spørsmål fra noen med evne eller vilje til motforestillinger.

Boken har dessuten et påfallende oppheng i å fortelle at Hadia Tajik nærmest var den eneste som ikke visste om varslene den gangen, i alle fall ikke varslene som kom fra hennes egen krets.

Disse varslerne var nemlig levende opptatt av at Hadia ikke skulle kunne beskyldes for noen som helst form for maktkamp, hevder forfatteren.

Giske-leiren vil utvilsomt kalle dette for alternativ historiefortelling.

Jeg vil nøye meg med å påpeke at det er ikke alltid at fravær av motstemmer styrker troverdigheten i en bok.

Forfatteren er dessuten svært kritisk til Nettavisen, og det er forståelig. Mange vil sikkert huske reaksjonene da vi kunne presentere et internt notat som sirkulerte innad i Arbeiderpartiet, med kortfattede beskrivelser av de seks varslene som ble behandlet.

Les saken: Her er Giske-varslene

Boken forsøker å trekke notatet i tvil, uten å lykkes med det – utover å fortelle at de «originale» varslene naturlig nok var både lengre og mer utfyllende.

Forfatteren hevder også at notatet må ha kommet fra Giske selv eller noen i kretsen rundt ham. Og at andre aviser hadde fått tilbud om notatet først, men takket nei.

Pussig nok uten en eneste kilde, bortsett fra den før omtalte medforfatter Lars Joakim Skarvøy i boken «Arbeiderpartiet. Alle skal ned»

Og her er vi ved nøkkelen til hvorfor det slår såpass hardt tilbake på Hadia Tajik selv, når tilhengerne hennes blir så altfor ivrige.

For det er ikke så lenge siden Bar Vulkan-saken, en sak som nærmest sprengte VGs politiske avdeling innenfra og satte ny norsk rekord i antall fellelser i PFU.

Særlig Skarvøy glitret med sin troverdighet rundt det mye omtalte sitatet «Det ble litt mye», et utsagn som varsleren Sofie benektet på det sterkeste.

Og nå er han altså i gang igjen i en ny redaksjon. Dette husker folk i fagbevegelsen. Og dette husker folk på partikontorene landet rundt.

Les også: En presseskandale av dimensjoner

Plutselig blir de igjen minnet om Pølsefesten, som også Nettavisen hadde gleden av å avsløre – der den samme Lars Joakim Skarvøy var hjertelig til stede sammen med Hadia Tajik og ektemannen Kristian Skard og andre vennligsinnede journalister.

Og plutselig blir relanseringen av Hadia Tajik sett i sammenheng med Giske-saken – igjen.

Dermed blir også et «uskyldig» forslag om å fjerne partisekretær Kjersti Stenseng på Youngstorget sett i det samme lyset.

For hvorfor vil man egentlig bli kvitt henne? Er det fordi hun er udugelig? Eller er det kanskje fordi hun ble sett på som Giske-vennlig den gangen?

Les også: Mens VG-redaktøren beklaget direkte hos NRK var journalistene hennes på pølsefest med Hadia Tajik

Internt i Arbeiderpartiet er det mange som snakker om behovet for fornyelse. Og de er lei av de stadige maktkampene.

Giske har vært åpen maktpolitiker lenge, og fortsetter ufortrødent med det som leder for partilaget sitt der oppe i Nidaros.

Nå er også maktpolitikeren Hadia Tajik på banen igjen, og folk er redde for den dulgte maktkampen, den med skjulte forbindelser, som skjer i bakrommene, selv om Tajik selv foreløpig ikke har gjort annet enn å stille seg til disposisjon.

Om partimedlemmene mener alvor med snakket om den hardt tiltrengte fornyelsen i Arbeiderpartiet, tror jeg de bør ligge unna både Trond Giske og Hadia Tajik.