De hjerterå bildene fra russiske herjinger i Butsja skremte også forbundskansler Olaf Scholz opp av godstolen. I en krass pressemelding anmodet han allerede på søndag Putin om å stoppe det han omtaler som en «meningsløs» krig.

Samtidig bebudet han en femte pakke med inngrep mot Kreml – tiltak som i følge Scholz vil ramme direkte i Vladimir Putins umiddelbare omgivelser.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Nei til boikott

Scholz gjorde det forrige søndag klart under et tv-intervju at han ikke under noen omstendigheter kommer til å iverksette tysk boikott av russisk gass og olje. Han mener at det er enkel hoderegning å finne ut hva konsekvensene ville bli for tyskerne selv. Uten leveransene av gass, olje og kull, vil store deler av næringslivet umiddelbart bli stengt ned. Viktige sektorer som den kjemiske og den tekniske industrien vil måtte permittere – eller si opp – millioner av ansatte.

Andre topper fra Det sosialdemokratiske partiet (SPD) argumenterer med at virkningen for russerne vil bli liten, mens ingen kan vite hvilken indre uro som kan bli utløst av massearbeidsløshet og en hyperinflasjon som vil drive allerede økonomisk hardt pressede mennesker ut i en eksistensiell krise.

Les også: Klossmajor roter med Ukraina-hjelp

Hardt mot hardt

Etter bildene av de brutale massakrene i Butsja, tar både Nato-partnere og stadig flere politikere fra alle partier til ordet for å sette hardt mot hardt.

Den polske visestatsministeren Jaroslaw Kaczynski leverte på søndag en heftig bredside mot de tyske naboene, som han beskylder for dårlig stil overfor Ukraina. Tyskerne mangler moral, hevder Kaczynski og trekker frem igjen det manglende oppgjøret etter Den andre verdenskrig mellom Forbundsrepublikken og Polen. Tyskland skylder polakkene fortsatt enorme beløp i erstatning for de omfattende ødeleggelsene som landet ble påført (påstanden støttes av brede kretser i landet – og også av tyske politikere).

Men det verste er likevel at tyskerne fremdeles ikke helt har skjønt hva russerne og Putin egentlig er ute på. Folk i toppen av den tyske regjeringen synes stadig vekk å lide under den vrangforestillingen at det – på ett eller annet tidspunkt – skal bli mulig å snakke fornuft med den russiske statssjefen.

Dystre erfaringer

Kaczynski minner om at Polen og de tre baltiske statene har mange tiårs erfaring i å bli styrt av forrædere som opererte med hjelp av sovjetisk våpenmakt. De vet at Putin – etter en seier over Ukraina – vil komme etter dem. Derfor krever regjeringene i alle fire land at Tyskland i det minste for en periode på tre måneder stopper alt kjøp av gass og olje fra Russland. De er overbeviste om at et slikt bortfall av milliardinntekter vil knekke Putins økonomiske ryggrad.

Tonen fra Warszawa og de baltiske hovedstedene er blitt betydelig råere etter bildene fra Butsja. Derfra kommer nå også spørsmålet om hvem som egentlig bærer det politiske ansvaret for at EU – og særlig Tyskland – kunne prestere å gjøre seg totalt avhengig av energileveranser fra et regime som siden 2008 har begått talløse overgrep mot sine nærmeste naboer.

Her kan du lese flere kommentarer fra Asbjørn Svarstad

Merkels ettermæle

Angela Merkel var fortsatt folkehelt, da hun for få måneder siden gikk av etter 16 år som kansler – og hovedarkitekt bak løsning på mang en EU-krise. Nå må hun frykte for sin fremtidige plass i den tyske historien. Kommer hun kanskje til å – først og fremst – bli husket for i årevis å ha latt seg føre bak lyset av Vladimir Putin? Mange venter spent på at en forklaring fra nettopp hennes munn.

Under sist søndags tv-debatt - der temperaturen ble uvanlig høy – klinte De grønnes grand old dame Marielouise Beck til med direkte krav til sosialdemokratene og sitt eget parti om å få fart på våpenhjelpen til Ukraina – og å stoppe olje- og gass-kjøpet for tre måneder. Samtidig vil hun at ukrainerne i samme periode får tilført så mye våpenhjelp som overhodet mulig.

Bekymrede polakker

«Vi må omsider se i øynene at Putin mener alvor - og at han ikke vil nøye seg med Ukraina, Moldavia og Georgia. Om han lykkes nå, vil han senere angripe de baltiske statene. Jeg skjønner godt at menneskene der er livredde. Og det er ikke vanskelig å begripe at polakkene har det på samme måte. Det har oppstått en omfattende bitterhet overfor tyskerne og vår manglende evne til å forstå hvor ille dette egentlig er.

Men hele tiden må vi være klar over at dette heller ikke vil være slutt med de fire landene som har grense direkte mot Bjørnen. Putin har jo tydelig gitt uttrykk for at alle de opprinnelige statene i Warszawa-pakten skal tilbake under det tidligere sovjet-åket. Dette betyr i korte trekk at vi alle er truet. Mannen gir ikke opp, før han også har lagt den vestlige verden under seg. Når skal vi omsider høre etter hva han sier – og ta utsagnene på alvor?», spør Marielouise Beck.

Glovarm debatt

Hun advarer også sine landsmenn mot å falle tilbake i pasifistisk vanetenking fra fredsbevegelsenes tidsalder: «Det kan være vanskelig for oss tyskere å forstå at militære også kan beskytte sivile – at de ikke bare er fæle folk som reiser rundt og dreper andre mennesker».

Beck mener at ikke engang faren for arbeidsløshet og sosiale konflikter er gode nok argumenter for tyskerne, når det gjelder å unngå alt for konsekvent kurs overfor Putin. Men de kostnadene som det nå blir spart på, kan senere vise seg å være dyrekjøpte.

Les mer fra Norsk debatt her

Debatten er allerede glovarm - og tilhengerne av fortsatte olje- og gass-kjøp fra Russland står på stadig tynnere is etter hvert som det vil bli oppdaget åsteder for flere groteske overgrep mot ukrainske sivilister.