Gå til sidens hovedinnhold

Uholdbar passivitet fra Næringsdepartementet i Telenor-saken

Næringsdepartementet kan ikke lenger sitte stille og se på at Telenor gjennomfører et salg som går mot norsk utenrikspolitikk, og setter menneskerettighetsforkjempere i ytterligere fare.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

27. september kom bekreftelsen fra OECDs kontaktpunkt i Norge om at de vil behandle klagen som ble reist mot Telenor i forbindelse med salget av deres datterselskap i Myanmar.

Selskapet er klaget inn av 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar, som sammen med det nederlandske forskningsinstituttet Somo, mener at Telenor har brutt med retningslinjer for ansvarlig selskapsdrift når de valgte å selge til den libanesiske investorgruppen M1.

Helt konkret er Telenor anklaget for manglende dialog med sivilsamfunn i forkant av avgjørelsen om å selge seg ut av landet, og for manglende aktsomhetsvurderinger av hvilke konsekvenser det vil få for Telenors kunder i Myanmar dersom de selger til M1 Group.

Sivilsamfunn i Myanmar frykter at salget vil gjøre situasjonen enda vanskeligere for opposisjon og menneskerettighetsaktivister, fordi M1 har en historikk med å samarbeide med brutale regimer.

Staten må gå foran som ansvarlig eier

Tross flere oppfordringer fra sivilsamfunn i både Norge og Myanmar har Nærings- og fiskeridepartementet hittil forholdt seg passivt til salget.

Nylig uttalte daværende næringsminister Iselin Nybø at det er opptil selskapets ledelse og styre å gjøre vurderinger rundt salg. Vi mener Nybø ikke tok innover seg hva salget kan bety for menneskerettighetssituasjonen i Myanmar, eller hvilken situasjon det setter Norge i. Det er derfor vårt håp at vår nye næringsminister vil ha en mer aktiv tilnærming til saken.

ForUM mener, i likhet med sivilsamfunn i Myanmar, at salget til M1 Group i det aller minste må settes på vent frem til det er avklart om Telenor har handlet innenfor de internasjonalt anerkjente retningslinjene for ansvarlig næringsvirksomhet.

Vi må kunne forvente at staten som eier tar en lederrolle for ansvarlighet i næringslivet. Som hovedaksjonær i selskapet betyr det at staten må forsikre seg om at Telenor har gjennomført gode nok aktsomhetsvurderinger før de kan godkjenne salget.

Det er også verdt å minne på at staten opptrådte som en svært aktiv eier da Telenor først gikk inn i Myanmar. Både UD og det daværende Post- og teletilsynet stilte villig opp da selskapet ønsket å etablere seg i det som den gang var ansett som et nytt og spennende marked.

Viljen til å tilrettelegge for Telenors satsing i Myanmar den gang står i grell kontrast til stillheten og distanseringen vi så langt har sett fra norske myndigheter.

Les også: Avsatt minister med sterk appell til Norge og Telenor: - Vi stolte på dere

Telenor-salget legitimerer militærregimet

For to uker siden var medlem av Myanmars skyggeregjering U Aung Myo Min i Norge. Min ble valgt inn i parlamentet ved valget som juntaen kuppet i februar i år, og lever i dag i eksil etter at han sammen med andre parlamentarikere dannet en skyggeregjering. Hans budskap til den norske regjeringen er tydelig: Norge må ikke anerkjenne juntaen eller legitimere militærregimet.

Men dersom Telenor sitt salg til M1 Group skal gå gjennom, er det akkurat det vi kommer til å gjøre. Salget må nemlig godkjennes av myndighetene for å være gjeldende, og det er nå militærjuntaen som kontrollerer departementet som skal vurdere salget. At et norsk selskap, med staten som hovedaksjonær, godtar en prosess der kuppmakerne sitter med siste ord vil være en legitimering av et udemokratisk og brutalt regime.

Les også: Regjeringen bør utøve aktivt eierskap i Telenor

Sensitive brukerdata på avveie

Blant de viktigste kravene fra sivilsamfunn i Myanmar er at Telenor må sikre at sensitive brukerdata ikke kommer på avveie. Selskapet har avvist at det vil være mulig for dem å slette slike data dersom salget gjennomføres. Samtidig har det kommet anklager om at sensitive data allerede har kommet i hendene på regimet, og at disse har blitt brukt til å gjennomføre arrestasjoner av menneskerettighetsaktivister.

Det er svært bekymringsverdig at Telenor så langt har vært vage og unnvikende når de blir konfrontert med disse påstandene. Det er et åpent spørsmål om en overføring av data vil være et brudd på EUs personvernforordning (GDPR), men det er lite tvil om at brukerdata i hendene på et undertrykkende regime vil utgjøre økt risiko for menneskerettighetsforkjempere i landet.

Les mer fra Norsk debatt her

Det er ikke lenger holdbart at staten som majoritetseier forholder seg passivt til Telenors salg i Myanmar, til det er risikoen for å bidra til rettighetsbrudd for stor.

Vårt budskap til både departement og til ny politisk ledelse er derfor tydelig: Staten må ta sitt ansvar på alvor, og stanse salget av Telenor Myanmar frem til det er avklart om Telenor har fulgt retningslinjer for ansvarlighet, og frem til vi kan vite med sikkerhet at et salg ikke vil bidra til å forverre situasjonen for et allerede hardt prøvet folk.

Kommentarer til denne saken