Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Utenriksministeren presenterte Norges agenda for FNs sikkerhetsråd forrige uke. Norge tar nå over formannskapet i rådet. Men samtidig som det står 100.000 russiske soldater langs grensen til Ukraina, nevnte hun ikke Ukraina med et ord.
Til tross for at konflikter som den mellom Russland og Ukraina er hele grunnen til at vi har et sikkerhetsråd.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Fordype samarbeidet
Parallelt med andre prosesser bør Norge bruke formannskapet sitt til å dempe spenningen, og garantere Ukraina retten til å velge sin egne allianser. Åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøyen står det om lag 100.000 russiske soldater langs grensen til Ukraina. Putin bruker tropper for å tvinge fram forhandlinger spekket med en rekke krav.
Ett av Putins krav er det helt umulig for et liberalt demokrati å gå med på – nemlig noen form for begrensninger på et OSSE-lands rett til å bestemme hvilken allianse de skal tilhøre. I FN, NATO og OSSE må vi være klare på at det grunnleggende prinsippet om alliansefrihet gjelder for alle.
Når Russland forsøker å skvise land som Ukraina og Georgia, bør vårt svar være å fordype samarbeidet vårt med disse landene. Selv om veien til NATO-medlemskap kan ligge langt unna, bør vi aldri lukke døren for at de landene som ønsker det skal få søke medlemskap.
Les også: Putins forsøk på å gjenopprette Sovjetunionens gamle interessesfære må avvises kontant
Ikke lukke døren for samtaler
Vi skal ikke belønne Putin for å ha trappet opp konflikten med Ukraina, men vi skal heller aldri lukke døren for samtaler. Dialogen trenger vi, også med Russland. Derfor er det bra at vi har inntatt plassen vår i sikkerhetsrådet. Det er imidlertid også grunnen til at vi må tørre å ta opp de vanskelige temaene som berører stormaktene i løpet av formannskapet, inkludert Ukraina.
Alle land taper på en ny russisk invasjon av Ukraina, ikke minst Russland og Putin selv. Vi må derfor bruke de mulighetene vi har til å redusere spenningen og øke dialogen, også der hvor utfordringene virker mest uoverkommelig.
Når sikkerhetsrådets permanente medlemmer er involvert i en konflikt er det sjelden noen enkel løsning å finne i det samme rådet. Allikevel er det nødvendig for medlemmene, og spesielt formannskapet, å adressere disse konfliktene. Akkurat slik man adresserer andre konflikter som utenriksministeren tok opp.
For å resirkulere Trygve Lies ord, som utenriksministeren brukte i sin redegjørelse: «FN er ikke en hurtig og lett vei, men en vei som fører fram, hvis bare medlemsstatene med klokskap, lojalitet og fasthet benytter seg av FN-organisasjonens institusjoner». Dette gjelder også for rådets permanente medlemmer.
«Det fungerer når spurver roper, men er ubrukelig når ørner krangler»
Sikkerhetsrådet ble skapt for å løse de stormaktkonfliktene som førte til den annen verdenskrig. Mussolini hevdet om FNs forgjenger, Folkeforbundet, at «det fungerer når spurver roper, men er ubrukelig når ørner krangler».
Selv om denne anklagen også har blitt gjentatt mot FNs sikkerhetsråd håper jeg Norges formannskap vil ha høyere ambisjoner enn som så. Derfor legger jeg til grunn at utenriksministerens utelatelse av Ukraina i sin redegjørelse ikke er et signal om Norges formannskap, men en forglemmelse i mengden av andre utfordringer som truer verdensfreden.