Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
KRAKOW (NETTAVISEN): Tusenvis av barn og kvinner i alle aldre står i kø nedover en gate i Krakow sentrum. Tåka ligger lavt, det er kaldt og det duskregner. Men disse menneskene skal inn i kirken for å få påskemåltidet sitt velsignet - og de har tid til å vente et par timer.
Noen barn løper frem og tilbake, men de holder et påfallende lavt støynivå. Også de har i løpet av de siste ukene opplevd ubeskrivelig råskap med påfølgende flukt.
Menn som blir regelrett henrettet, unge gutter som dør av blodtap etter å ha blitt kastrert av russiske soldater. Kvinner i alle aldre som blir voldtatt - igjen og igjen.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
To og en halv million
Disse ungene har vært øyevitner til hvordan kremen av Putins ungdom fikk gå amok i hjemlandet deres. De har opplevd hjemmene sine bli bombet til småbiter og opplevd råskap som ingen skulle tro var mulig. De har gjerne en dramatisk flukt bak seg, før de nådde frem til tryggheten på den andre siden av den polske grensen.
Foreløpig er to og en halv million ankommet til Polen. Hver dag strømmer flere til, og polakkene tar imot dem alle sammen. Samtlige får en seng og de daglige måltidene. Men flesteparten trekker videre ut i landet, eller kanskje videre til Tyskland - steder hvor de vet at det finnes husly hos landsmenn som har vært her i flere år.
«Vi vil ikke HA noe, vi vil bare hjem igjen så hurtig som det går», sier en eldre kvinne. Hun ønsker ikke å avsløre hvilken del av Ukraina hun stammer fra, men gjør det klart at det bare er hjemreisen som står i hodet hennes. Mannen og sønnen har antakelig stupt - hun vet det ikke. Uansett, så går hun ut fra at det blir mulig å finne gravene. «Det er dit jeg skal. De venter på meg», sier kvinnen til min polske tolk.
Tusenvis av egg
På søndag var det påskedag i den ortodokse kalenderen, og da krever sedvanen at frokosteggene og brødet må velsignes av Vår Herres utsendte i denne jammerdal. Sogneprest Jaroslaw rister bare på hodet, skotter ut over menneskemengdene og spør en utsendt nordmann om han kan komme igjen senere på uka. Før dagen er omme, skal han gjennom tusener på tusener av egg og brød. DET er i seg selv hardt arbeid, men i tillegg må han også by på trøstende ord til landskvinner som slett ikke kan trøstes - noe som sikkert også skjærer dypt i sogneprestens hjerte.
De ukrainske flyktningene gir ikke uttrykk for aggresjon eller hevnlyst. De er først og fremst utslitte og nedkjørte, fortvilte og rådløse i et fremmed land.
Polakkene selv legger ikke skjul på hva de syns om Bjørnen i øst. Overfor en vesteuropeer på et par dagers besøk i byen og landet, forklarer de lett foraktelig at de i flere år har ventet på noe slikt som dette.
«Kurwa Putin», brøler en som jeg veksler noen ord med i gågata.
«Chuj Putin», freser en annen.
«Chuj Putin», lyder det som i et talekor.
«Chuj Putin», brøler en diger gjeng på vei forbi.
Kurwa betyr hore. Chuj er den vulgære betegnelsen på mannlige kjønnsorganer.
Nato?
«Artikkel fem», fnyser den ene. «Tror du virkelig på at vesteuropeerne i Nato kommer til å stille opp for oss, når det er blitt balterne og vår tur? Den russiske svinebanden kan bare prøve. Vi har forberedt oss godt. De skal kokes og stekes - og VI kommer aldri i livet til å bøye oss for Kreml-sadistenes utsendinger».
Den rå tonen er ikke helt ukjent. Jeg har de siste 30 årene reist dette landet på kryss og tvers - og tror ganske sikkert at jeg har skjønt litt av den polske folkesjelen. Mang en polakk har åpnet hjemmet sitt og vist frem en gløtt av sitt egentlige «jeg» - samt sine dypeste tanker og meninger.
Da syriske og irakiske flyktninger ble nektet adgang, forklarte de meg at det ikke handlet om rasisme eller menneskelig kulde. Nei, de kom en dag til å trenge både plass og rikelig med hjertevarme - NÅR (ikke HVIS) ukrainere og - kanskje - hviterussere måtte søke tilflukt hos dem.
Her kan du lese flere kommentarer fra Asbjørn Svarstad
En kødd
Under et nattløp over 10 kilometer gjennom Krakows gater, var hele byen på beina. Og de ukrainske deltakerne ble nærmest båret gjennom løypa av oppmuntrende tilrop fra tusener på tusener av polske tilskuere: «Slava Ukraini», «Slava Ukraini».
Det samme gjentok seg under søndagens maratonløp - med start og mål på markedsplassen. Jeg hørte også der de taktfaste «Chuj Putin» - «Putin er en kødd». Slik kan det også uttrykkes.
Utenfor den ukrainske kirken - bare et par steinkast unna - beveger den hundre meter lange køen seg sakte men sikkert. Mange har med egne kurver fulle av egg og brød som skal velsignes. Men langt flere kommer med eggene og et par brødskiver i gjennomsiktig plastikk som de på forhånd hadde fått på de polske hjelpeorganisasjonenes mat-telt ved jernbanestasjonen.
1000 pakker
Sjefen for teltet kaller seg Lukasz og forteller en norsk utsending at folkene hans hver dag står for mellom åtte og ti tusen middagsmåltider til ukrainere: «I dag deler vi i tillegg ut 1000 frokostpakker».
En av flyktningekvinnene roper høyt inn i mobiltelefonen sin. Etter ei stund, tilkaller hun sin ni-ti år gamle sønn. «Pappa vil snakke med deg». Barnets opphav befinner seg ved fronten - ett eller annet sted i Ukraina - og sønnen reagerer med en blanding av glede og dyp fortvilelse. En polakk oversetter for meg at det dreier seg om en bønn til pappa om han må sørge for å overleve.
Den første klumpen i halsen fikk jeg svelget unna i tide. Den andre også. Men ikke den tredje. Guttungen var nok tøffere enn ei pingle fra Berlin. HAN felte nemlig ikke en eneste tåre.
Men en dag kommer han sikkert til å sørge for at torturistene og skrivebords-morderne får som fortjent. Jeg er ikke sikker på at pakket i Kreml egentlig har skjønt hvem de la seg ut med - eller at deres egne unger om noen år vil få tilbakebetalt med renter og renters renter. Samt bli gjenstand for riktig mange år med stempel som den siviliserte verdens pariakaste.
For ordens skyld: «Chuj» uttales «hoi».