Gå til sidens hovedinnhold

Umusikalske bønder med høye forventninger

Nå gikk det ikke bare i grøften, men like ut i møkkabingen.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Redaktør Gunnar Stavrum bruker storslegga mot bøndene og kritiserer Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum for å mæle egen kake når han vil gi en milliard kroner ekstra til bøndene.

Les kommentarene fra Gunnar Stavrum:

Ja visst; det er ikke småtterier, sånn like over bordet i beste sendetid, - det har Nettavisens hardtslående redaktør helt rett i. Når han insinuerer at Vedum kjemper for egen sak og økonomi, så har han for så vidt rett i det også, men hvem gjør ikke det?

De fleste politiske partier kjemper for noen eller noe, bestemte grupper eller fanesaker. Dersom en fremskutt LO-tillitsvalgt skulle bli partileder, ville det være mildt sagt overraskende om vedkommende kjempet mot sine tidligere LO-standpunkter.

Ikke bare et bondeparti

Senterpartiet er bøndenes parti, og deres kjernesak har alltid vært å kjempe for bøndenes kår. Her ligger deres egentlige berettigelse og basale velgergrunnlag.

Når Sp de siste årene ser ut til å ha vokst seg mye større, ja - kanskje større enn Sps egne strateger kunne ha trodd (og langt utover bondestandens rekker), er det fordi partiet nå fremstår som noe langt mer enn et bondeparti.

Sp er i stor grad blitt distriktenes parti, med alle de sakene som her fremstår som viktige.

Har mer å slå i bordet med

Et parti som har flerdoblet sin oppslutning og høyst sannsynlig ender opp i regjering, har betydelig mer å slå i bordet med enn det Senterpartiet vi husker fra bare få år tilbake, da man lå og vaket like over sperregrensen.

Nå er det ikke landbruksstatsråden som direkte styrer forhandlingene mellom bøndene og staten, men Olaug Bollestad får i praksis æren om det ordner seg eller skylden om det skulle ende i grøften. Nå gikk det ikke bare i grøften, men like ut i møkkabingen.

Les også: Kjøttkake-bløffen fra Raymond Johansen

Med dette som bakteppe, er det at en selvsikker og selvsagt bonde-vennlig Vedum uttaler seg og deler ut en milliard over bordet; en kan si at han gjør opp regning uten vert, men samtidig er det ganske klart at han har en viss ryggdekning. Saken kan til syvende og sist ende opp på Vedums eget bord.

Ja, det er riktig at prisnivået i Norge er høyt, også på matvarer generelt. Men så har også Norge et skyhøyt lønnsnivå. Redaktør Stavrum omtaler bøndene lett ironisk og sier de opptrer som om de var statsansatte, og ikke private og selvstendige næringsdrivende. Saken er vel den at de verken er det ene eller det andre, med 28 milliarder i direkte og indirekte statsstøtte per nå.

Dømt til å tape

«Lønnskravet» fra bøndene betegnes som urealistisk og umusikalsk i en tid da inntektene i bondenæringen har økt med over fire prosent og fjorårets oppgjør beskrives som godt, også sett fra bøndenes ståsted.

Kan hende har bøndenes organisasjoner hatt urealistiske forhåpninger foran årets forhandlinger; et år der de aller fleste andre grupper må nøye seg med mindre og stramme inn livremmen.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Men å gå til forhandlingsbordet med et tilbud på langt under det halve av kravet, er kanskje vel mye forlangt, uansett hvilket perspektiv en måtte se saken fra. Da er man dømt til å tape.

Med andre ord, her må forarbeidet gjøres om igjen. For å si det med Monopol: Tilbake til start.

Kommentarer til denne saken