Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Med Abid Raja går en utradisjonell politiker ut av regjeringskontorene. Med Sandra Borch kommer en annen inn.
Hun har ikke satt sitt lys under en skjeppe i de 18 årene hun har vært engasjert i politikken. Sandra Borch har alltid gjort ting med brask og bram og i fullt rampelys. Hun er en politiker for den nye generasjonen – uredd, synlig, personlig, hardtarbeidende og engasjert i mange saker.
Borch var tidlig med å forstå seg på dynamikken i sosiale medier.
Som en kvinnelig politiker – og en med en uvanlig fysisk fremtoning – har hun fått sin del av negativ omtale. Hun har alltid klart å uredd imøtegå den negativiteten, og har satt mange et nettroll i skammekroken. Hun har vært forbilledlig for mange unge politikere som møter netthets.
Hun har også stått støtt i en tøff personkonflikt i eget parti som ungdomspolitiker – med påfølgende massiv medieoppmerksomhet.
Da hun som leder for Senterungdommen støttet Ola Borten Moe som etterfølger for Liv Signe Navarsete i 2012, ble hun skjelt ut i full offentlighet av sistnevnte. Skandalen var av nasjonal format og sementerte oppfatningen av Navarsetes lederstil som konkurransedrevet med vilkårlige, tidvis ubehagelige utfall.
Les også: Borch ba om uvanlig råd fra forgjengeren: - Jeg er litt misunnelig på henne
Toxic, hadde man kalt det i dag.
Mange kvinner, og for så vidt også mange menn, kjente seg igjen i det Borch opplevde da, og hun fikk stor og bred støtte. Ikke minst i moderpartiet.
Siden da har Borch nytt stor tillit i partiet – og har bygget seg opp en solid politisk og faglig portefølje. Hun har tatt mastergrad i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og jobbet også som jurist i en kort periode.
Politisk har hun engasjert seg i forsvarspolitikk, landbruk, og rovdyrpolitikk på både regionalt og nasjonalt nivå. Hun er også med i samemanntallet og stilte på et tidspunkt til Sametingsvalg for Senterpartiet.
På Stortinget har hun vært medlem i energi- og miljøkomiteen og har blant annet bidratt til Klimameldinga.
Hun beskrives som en politiker med stor kapasitet og et skarpt hode, og en som oppsøker velgerne sine.
Hun har da også profilert seg med sin tydelige folkelige appell igjennom deltakelse i reality serier med bred nedslagsfelt – som «Skal vi danse.»
Borch er også omstridt.
Hun har ikke skydd kontroversielle standpunkt og har vært en sterk forkjemper for veldig restriktiv rovdyrpolitikk. Mange av hennes utspill har vært sleivete og provoserende – og som skapt for de nye mediene.
Som da hun ikledde seg en jakke av ulvepels i 2014 og la ut bilde på Facebook.
Retorisk har Borch blitt en mye mer moden politiker siden da, en som har et bedre håndlag med finessene i politisk arbeid. I debatt er hun som regel stødig og vanskelig å vippe av pinnen.
Det er egenskapene som vil bli veldig nyttige i den rollen som hun nå går i.
Som vi så av bondeopprøret tidligere i vår, er det utallige interessekonflikter i landbruket.
Det er forskjell på liten og stor også her – og det er slettes ikke alle som føler seg godt nok ivaretatt av Norges Bondelag.
I tillegg viste pandemien oss et jordbruk som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Samtidig som den viste oss at vår matsikkerhet er sårbar og at de bøndene vi er avhengige av, opererer med små marginer og under stort økonomisk press.
Les også: Støres regjering: Knusende nederlag for «kuppmakeren» Raymond Johansen
Troms er den delen av landet der antallet gårdsbruk i drift går mest ned.
De som ikke forlater brukene, er en stadig aldrende gjeng. Det rekrutteres ikke nok bønder, befolkningsveksten er negativ. Det forskes altfor lite på forholdene rundt arktisk landbruk som kan gjøre det til mer lønnsomt, effektivt og robust i møte med klimaendringer.
Borch vet dette godt. Hun har vokst opp på en sauegård og har førstehåndserfaring med mange av disse utfordringene. Og hun vet nok også at det ikke er rovdyrenes matpreferanser som fører til at lysene slukkes for godt i nordnorske fjøs.
Det er mye større, kompliserte og strukturelle problemer som havner på hennes bord.
Det er utfordringer som velgerne i Troms forventer at hun skal ta ekstra eierskap til, når mange titalls daglige beslutninger skal tas i statsrådsstolen.
Det vil bli spennende å følge med på hvordan hun vil balansere rollen sin fremover.
Landbrukspolitikk er næringspolitikk, arbeidspolitikk, arealpolitikk, samferdselspolitikk, forskningspolitikk. Og det er miljøpolitikk.
Bonden og naturverneren har blitt fiender på mange politikkområder der de burde vært venner. For den brede lags del fremstår det som om forholdet i all hovedsak består av krangling om veganisme og fellingstillatelser på ulv.
I Hurdalsplattformen er det mye snakk om bruk av naturressurser – og lite snakk om naturvern. Men uten vettug naturforvaltning, og fremsynt forskning og utvikling på miljø, klima og biologisk mangfold i arktiske strøk, kan vi se frem til magre år for nordnorsk landbruk.
På slottsplassen sto Borch ved siden av Espen Barth Eide som blir klima- og miljøminister. De bør ha nok å prate om de neste fire årene.