Organisasjonen Sex og politikk ønsker å styrke lærernes evne til å ha seksualundervisning. Nå viser det seg også at de ønsker å gi oss lærere en hjelpende hånd i hvordan vi kan undervise elevene om kjønn i skolen.

Dette har ført til reaksjoner, og forrige uke fikk Sex og politikk kritikk for deler av sitt undervisningsopplegg, kjent som «Uke 6».

Saken ble videre tatt opp i Dagsnytt 18. I hovedsak retter kritikken seg mot en feilaktig framstilling av kjønn.

Etter å ha gått gjennom undervisningsmaterialet, ser jeg en sammenfallende likhet med innholdet om kjønn som en også finner i nyere lærebøker.

At det kommer reaksjoner i denne sammenheng er helt på sin plass.

Ekstremister

Sex og politikk hevder at de får kjempegode tilbakemeldinger på undervisningsopplegget, og at undervisere ved halvparten av landets grunnskoler har registrert seg og tatt det i bruk.

Det er viktig å få fram at ikke alle undervisere er like begeistret for alt innholdet. Selv er jeg lærer, og reagerer sterkt på framstillingen av kjønn.

Jeg merker meg at Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og politikk, kaller sine meningsmotstandere for ekstremister på sin Facebookprofil. Dette i forbindelse med kritikken organisasjonen fikk fra Kristent foreldrenettverk i Vårt Land.

Foreldre som framholder at kjønn er binært, settes altså i kategorien ekstremister for sine «ytterliggående forestillinger om kjønn»?

I en debatt rundt et undervisningsopplegg tenker jeg det er viktig å ha en saklig tone, for det er vel ikke gitt at seksualpolitiske intresseorganisasjoner utelukkende tilbyr undervisningsopplegg uten feil og mangler?

Les også: Det er på tide med porno på timeplanen

Innholdet i lærebøker, undervisningsopplegg og ressurser bør vurderes og kvalitetssikres før lærere tar det i bruk i, og som pedagog er refleksjonen og vurderingen rundt dette en viktig del av min undervisningspraksis.

Hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring.

Ifølge læreplanen har også skolen det overordnede ansvaret for å ta initiativ til og tilrettelegge for samarbeid. Skolen skal sørge for at foreldre og foresatte får nødvendig informasjon, og de skal få mulighet til å ha innflytelse på sine barns skolehverdag.

Da må også foreldre som reagerer på opplæringens innhold bli tatt på alvor og lyttet til.

Vanskelig og ubegripelig

I likhet til mange av lærebøkene som nå er på markedet, har undervisningsmaterialet til Sex og politikk en flytende tilnærming til kjønn.

Kjønn er ikke noe konstant, men kan defineres og gjøres på ulike måter. Også her flyter begrepene kjønn og kjønnsidentitet over i hverandre.

Kjønn blir det du opplever deg som, ikke ene og alene et biologisk faktum.

Organisasjonen tilbyr en rekke undervisningsopplegg. I «Samtykke og puberteten» for 5. - 7. trinn oppfordres underviser til å ha en samtale om kjønn før en går i gang med å undervise om samtykke:

«Da er du sikker på at elevene har kjennskap til at kjønn er mer enn jenter og gutter, og at det finnes flere kjønn i verden».

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

På et arbeidsark til opplegget «Kjønnsidentitet» for 8. - 10. trinn står det følgende:

«Kanskje tenker du at kjønn handler om at du er født med en kropp med penis eller en kropp med vulva, men kjønn dreier seg om mye mer.»

Undervisningsopplegget gir en uklar framstilling av kjønn. Kjønn skilles fra det biologiske og gjøres vanskelig og ubegripelig for elevene.

Flere steder velges begrepene jente og gutt bort, og erstattes med «kropper med…».

Ikke tjenlig for våre barn

Professor i evolusjonsbiologi, Glenn-Peter Sætre understreker at synet på kjønn som noe flytende og foranderlig gjør kjønn mye vanskeligere enn det trenger å være. Han mener at dette kan skape problemer for unge mennesker.

Loven om endring av juridisk kjønn kan heller ikke endre på det biologiske faktum at det finnes to kjønn.

Les også: Likestilling er mer enn business og høye hæler

Olsen argumenterer for at deres undervisningsopplegg bygger på Kunnskapsløftet 2020. Det kan jeg være delvis enig i. Han nevner at det er spesielt tilpasset det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring», og han understreker at det baserer seg på kompetansemålene.

I tillegg trekker han fram begreper fra overordnet del som mangfold og toleranse.

Nå er det slik at kompetansemålene er relativt vide og åpne for tolkning, det vil si at det er fullt mulig å bake mer inn i kompetansemålene enn det som er riktig eller nødvendigvis er hensiktsmessig i undervisningssammenheng. Læreplanene gir lærere et visst handlingsrom.

Opplæringsloven sier at opplæringen skal bygge på vitenskapelig tenkemåte. I formidlingen av kjønn bør ikke pseudovitenskaplige teorier legges fram som en fasit.

Kjønn og kjønnsidentitet må også formidles som to separate begreper, og ikke sauses sammen.

Det er urovekkende at Sex og politikk sine undervisningsopplegg, samt lærebøker fra de største forlagene nå legger til grunn en ny virkelighetsforståelse for hva kjønn egentlig er.

Dette er ikke tjenlig for våre barn.