Og noen ganger betyr det faktisk begge deler. Som når bankvesenet gir et lands økonomi svinebank.

Slik det skjedde under finanskrisen, og slik det nå kan være i ferd med å skje igjen i USA.

Før helga gikk to mellomstore, amerikanske banker over ende og frykten for en ny finanskrise er økende.

Amerikanske myndigheter var raskt ute og sikret innskyternes penger, men forsikrer om at bankens eiere og aksjonærer selv må bære tapene.

Blant dem er vårt eget Oljefond, som ligger an til å tape rundt tre milliarder kroner.

Konkursene i Silicon Valley Bank (SVB) og Signature Bank (SB) er de største siden finanskrisen i 2008.

Frykten for at kollapsen skal spre seg til resten av banksektoren er derfor naturlig. For å hindre det har den amerikanske sentralbanken opprettet et eget låneinstitutt for utsatte banker.

Les også: Krisebank reddes

Sentralbanken insisterer på at dette ikke er er en redningspakke ala den banken fikk under finanskrisen, pengene kommer fra bankenes egne innskudd i en slags «sikkerhetskonto».

Men siden det ikke er satt noe øvre tak for støtten, baserer støtten seg i siste instans på at staten igjen garanterer for bankenes overlevelse.

Få mange nok banker problemer vil staten steppe inn og redde dem, slik de gjorde under finanskrisen. Og de vil gjøre det med skattebetalernes penger.

Det spørs om USAs politiske system vil tåle nok en slik overføring av midler fra vanlige amerikanere til noen av verdens rikeste mennesker, som selv skapte krisen gjennom egen grådighet.

For det var det som skjedde i 2008.

Mens millioner av amerikanere ble ruinert og måtte gå fra husene sine, berget staten formuen til de aller rikeste med penger ruinerte fattigfolk hadde betalt inn i skatt.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Skal man forstå amerikanernes raseri mot sine politikere i dag, er det der man må starte.

Finanskrisen klemte på mange måter de siste rester av liv ut av den amerikanske drømmen. Og lite har skjedd i ettertid for å gjenopplive den.

I stedet har elitene i begge partier støttet en slags omvendt Robin Hood-politikk; stadig mer av næringslivets underskudd er blitt sosialisert og overtatt av staten, mens overskuddet forblir privat, og tilfaller milliardærene.

Denne trenden ble kraftig styrket under Trump, som fjernet nesten alt av bankreguleringer.

Det er derfor den amerikanske høyresiden nå har sin egen forklaring på de to bankens konkurs; de ble for woke. De ble så opptatt av å inkludere kvinner og fargede i sin virksomhet at de glemte å tjene penger.

Det er selvfølgelig det rene vås.

SVB gikk over ende fordi bankens ledelse begikk det finansekspert James Angel ved Georgetown University kaller «en dum nybegynnerfeil» i sin risikostyring.

Les også: Gi folket kontanthjelp, Støre

De investerte kortsiktige innskudd i langsiktige obligasjoner. Da rentene steg, falt verdien av obligasjonene, og utslettet bankens egenkapital, sier han til Al Jazeera.

Signature, som primært opererer med kryptovaluta, ble delvis dratt med i SVBs fall - delvis rammet av fallet i markedet for kryptovaluta.

Årsaken til kollapsene er der svært likt det som skjedde i 2008; en kombinasjon av grådighet og manglende markedsregulering.

Det er det republikanerne vil skjule ved å skylde på woke.

For Gud forby at fattige amerikanere blir mer opptatt av økonomi enn kulturkriger.

Da ville de kanskje innse at fattigfolk har felles interesser, på tvers av kjønn, politisk ståsted og etniske skillelinjer.

Da ville de kanskje ikke like lett gå i woke-fella, men heller begynne å diskutere reelle endringer i et økonomisk system som i økende grad favoriserer de aller rikeste.

Martin Wolf er ledende økonomikommentator i Financial Times. Verken han eller hans avis er kjent for å ville avskaffe markedsøkonomien.

Les også: Nordmenn har hamstret disse fondene: Nå får de gjennomgå (+)

Men nå er Wolf bekymret, og i sin ferske bok «The Crisis of Democratic Capitalism» er han krystallklar på at veksten i både høyre- og venstrepopulisme skyldes økonomisk skuffelse blant stadig flere mennesker i rike land.

Det han kaller demokratisk kapitalisme har vært en dundrende suksess de siste 100 årene og løftet et flertall av oss ut av fattigdom.

Nå er dette i ferd med å snu; for første gang kommer den oppvoksende generasjon til å bli fattigere enn sine foreldre.

Det undergraver systemets legitimitet, og får stadig flere til å søke mer autoritære løsninger. Samt noen å skylde på.

En av hovedårsakene til denne utviklingen er veksten i det Wolf kaller rentenistkapitalismen, der makta i økende grad ligger hos de som eier formuer, ikke de som skaper verdier.

Skal man snu den trenden må staten i større grad regulere økonomien og sikre alle innbyggeres grunnleggende rettigheter, ikke bare de privilegertes. I det Wolf kaller en ny «new deal».

Verden kan jo alltid håpe.

Bank. Bank. Bank, sier vi gjerne mens vi slår i bordet for å påvirke skjebnen. Nok en bruk av ordet "bank".

I akkurat dette tilfelle ekstra passende, for et sentralt sted å starte om vi i stedt skal ta grep om våre egen skjebne: Banker må aldri mer tillates å bli «for store til å gå under».

For blir de det, blir det i stedet demokratiet vårt som går under.