Mandag lekket Politico en bombe fra den amerikanske Høyesterett. Et lekket utkast av en domsavgjørelse, skrevet av den konservative høyesterettsdommeren Samuel Alito, legger grunnlaget for å kaste til side den juridiske beskyttelsen av selvbestemt abort.

Ifølge utkastet skriver Alito for et flertall bestående av han selv og fire av de fem andre konservative dommerne, noe som legger opp til at beskyttelsen bak abortrettighetene fjernes med et pennestrøk etter en omstridt 5-4-dom. Dette betyr ikke at abort blir ulovlig i hele USA, men at det blir opp til politikerne å bestemme.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I utkastet på 98 sider, som er skrevet i samme form som en vanlig domsavgjørelse fra Høyesterett, feller Alito en knusende dom over gjeldende presedens: 1973-saken Roe v. Wade, heretter kalt Roe, sammen med en senere avgjørelse satte en universell grense for hva som skal være lovlig, nemlig selvbestemt abort opp til levedyktighet, som er tolket til å bety 24 uker.

Situasjonen er nå både kaotisk og uavklart. Ifølge Politico har et utkast til en høyesterettsdom aldri blitt lekket til media på denne måten før. En kollektiv panikk er i ferd med å spre seg etter hvert som flere leser saken, og i natt norsk tid ble det demonstrert utenfor Høyesterett.

Trolig var denne panikken nettopp det kilden bak lekkasjen håpet å forårsake. Tanken bak er trolig at en lekkasje kan bidra til å skremme en av dommerne i flertallet til å snu.

Men det er viktig å huske at utkastet er nettopp et utkast, og det er ikke gitt at det er dette som blir det endelige utfallet. Forhandlingene mellom dommerne fører ofte til endringer. Stemmer kan byttes mot omskrivinger av tidligere utkast, og flertall kan endre seg. Den endelige avgjørelsen blir kjent i løpet av de neste par månedene.

I dette tilfellet er utkastet fra februar, og det er uvisst om det har blitt gjort endringer siden. Lekkasjen viser uansett at den første avstemmingen mellom de ni dommerne gav et 5-4-flertall for å stryke Roe og kilder sier til Politico at flertallet - 5-4 - fortsatt står. Det betyr at den konservative lederen av Høyesterett, John Roberts, ikke er med å danne flertall. Roberts er opptatt av å unngå større endringer i viktige lover, samt å motvirke offentlig motstand mot Høyesterett. Men etter Trumps tre oppnevnelser sitter ikke den mer moderate Roberts med nøkkelen til flertallet lenger.

Hva betyr endringen?

Utkastet hører til saken Dobbs v. Jackson Women’s Health Organization, som omhandler en Mississippi-lov som forbyr abort etter uke 15 i svangerskapet. Gjennom Dobbs har loven blitt satt på vent av rettsvesenet. Nå er den altså oppe i Høyesterett.

Mississippi-loven er lovstridig fordi den bryter med levedyktighetsgrensen Høyesterett har satt. Men når seks av ni dommere på Høyesterett er konservative, tas det for gitt at Mississippi-loven ikke blir strøket. Under behandlingen av saken har mange, inkludert meg selv, spekulert i et mulig nytt kompromiss, der Høyesterett opprettholder retten til abort men setter en ny grense på 15 uker.

En ren oppheving av Roe vil være knusende for kvinners rettigheter i USA. En rekke delstater har såkalte «trigger laws», som trer i kraft så fort Roe oppheves. Av disse vil 12 delstater med til sammen 34 millioner innbyggere forby abort med få unntak, mens svært sterke innskrenkninger vil tre i kraft i seks delstater med 65 millioner innbyggere.

Les også: Abortrettigheter kan ryke i Høyesterett: – Vil føre til enormt press mot Biden

Jeg har tidligere sagt i podkasten Amerikansk Politikk at en større endring i abortlovene er det eneste som kan redde demokratene i høstens mellomvalg, der de ligger an til å miste sine flertall i både Huset og Senatet. Demokratene har ikke nok stemmer i Senatet til å lovfeste retten til selvbestemt abort, men det vil bli valgkampens store sak.

Dersom den endelige dommen er i nærheten av Alitos utkast, vil det gi demotiverte demokratiske velgere en kampsak som kan snu det politiske klimaet nærmest på hodet, ved å gi forkjempere for abortrettighetene en konkret sak å gå til valg på. Gulroten vil være at valgseiere på delstatsnivå blir det eneste som kan redde retten til å ta abort ved at man lovfester denne retten i flere delstater.

Ironien i den norske dekningen

Abortdebatten er på en annen planet i USA, sammenlignet med her hjemme. Det mange i Norge ikke vet er at vi faktisk har en strengere abortlov enn det Roe legger opp til i USA, i og med at selvbestemt abort er lovlig fram til uke 24.

Som et eksempel så jeg nylig en debatt mellom de demokratiske senatskandidatene i Pennsylvania. Begge de ledende kandidatene uttalte at selvbestemt abort burde være lovlig gjennom hele svangerskapet, uten begrensninger. Og en av disse er en sentrumspolitiker som har profilert seg som en motstemme mot partiets venstrefløy.

Abort blir som nevnt ikke universelt ulovlig dersom Roe faller. 12 delstater med 60 millioner innbyggere har lover som beskytter retten til selvbestemt abort fram til levedyktighet, mens fire delstater og D.C. - med 21 millioner innbyggere - har lover som beskytter denne retten gjennom hele svangerskapet.

Mener Roe er «eksepsjonelt svakt»

De to sidene i USA står så langt unna hverandre at man aldri har klart å lande et abortkompromiss på føderalt nivå. Til den dag i dag virker et politisk kompromiss på føderalt nivå virker høyst usannsynlig. I stedet er det rå politisk makt som gjelder. Denne kampen virker republikanerne nå å ha vunnet gjennom Trumps utnevnelser til Høyesterett.

Les mer fra Norsk debatt her

Alito argumenterer i utkastet for at Roe har deler av skylden for at det aldri kom en politisk løsning, ved at Høyesterett i 1973 tok en politisk avgjørelse utover deres ansvarsfelt. Konservativ juridisk ideologi i USA ønsker en mer begrenset Høyesterett, til fordel for politiske løsninger.

Alito nærmest latterliggjør Roe i det lekkede utkastet. Han skriver at argumentet bak var «eksepsjonelt svakt» og at det har fått skadende følger. Konservative har lenge kritisert Roe for å være en rettighet som ikke er nedfelt i grunnloven, og som dermed baserer seg på spekulative tolkninger av andre rettigheter. «Den uunngåelige konklusjonen er at retten til abort ikke er dypt nedfelt i nasjonens historie og tradisjoner», skriver Alito.

«Nå overstyrer vi tidligere avgjørelser og gir bestemmelsesretten tilbake til folket og deres valgte representanter», konkluderer han.