Gå til sidens hovedinnhold

Utlendingsnemnda plukker i regelverket og utviser nordmenn

Mustafa Hasan kan bli utvist etter tretten år i Norge. Den trettenårige skolegangen fullføres med en enveisbillett til et land og en kultur han ikke har tilknytting til.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Norge signerte FNs barnekonvensjon i 1991. Der understrekes det blant annet barns rett til skole, helsehjelp, mat og drikke. I tillegg står det at alle barn er født frie, er like mye verdt og har rett til beskyttelse og rett til å bli hørt og tatt hensyn til.

Da seks år gamle Mustafa Hasan flyktet til Norge i 2008, var det ikke i hans hensikt å nyte disse frihetene. Valget ble tatt av hans palestinske mor, med håp om en lysere fremtid for sine barn.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Dobbeltmoralske holdninger

Mens Norge feirer FN-dagen og feirer høye demokratiskårer, neglisjeres samtlige rettigheter som har blitt undertegnet i overnasjonale sammenhenger.

Som medlem av FNs sikkerhetsråd har norske myndigheter framholdt to oppgaver som Norge skal prioritere og fremme i rådet. Den først gjelder respekt for menneskerettigheter og den andre gjelder styrking av folkeretten.

Les også: Hvilket sivilisert land kaster ut en 19-åring som straff for morens løgner for 13 år siden?

Tar ikke hensyn til eget regelverk

Som et resultat på ugyldighetsdommer på saker om barn med lang oppholdstid i årene 2008-2011, utviklet Stortinget et regelverk med vekt på barns tilknytting til Norge og deres sårbarhet - i tråd med FNs barnekonvensjon. I et brev til Stortinget understreker fem advokater - fire fra Høyesterett - at reglene som stortingsflertallet utarbeidet ikke følges godt nok, og at dette resulterer i brudd på barnekonvensjonen.

Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har dessuten dømt Norge flere ganger og konkludert med at barn som har fått en selvstendig tilknytting til landet ikke skal identifiseres med foreldrenes handlinger.

Mustafa Hasan har bodd mesteparten av livet i Norge. Da moren ble utvist, ble han igjen. Nå er han 18 år, med norsk som morsmål og norsk nettverk. Det er det ingen som kan argumentere for at Hasan ikke har en sterk tilknytting til Norge.

Hasan-familien behandles som kriminelle

Et annet spørsmål som reiser seg, er hvorvidt barn skal straffes på vegne av foreldrenes valg. Man har fordømt utkastelsen av koner og barn av nazister etter andre verdenskrig, på bakgrunn av urettferdig, uetiske og stigmatiserende behandlingen.

Moren til Hasan er palestinsk, men fikk påtvunget jordansk statsborgerskap gjennom et tvangsekteskap. Til tross for at hun er et offer for vår tids menneskehandel, har hun blitt beskyldt for å holde tilbake informasjon.

Å regne henne som jordansk er paradoksalt ettersom Norge ikke anerkjenner tvangsekteskap. Det resulterer i feil behandling av Hasan-familien, som straffes for feil de ikke har begått.

Vektlegger ikke menneskelige forhold

Utelendingsnemda (UNE) har satt utreisedatoen til Mustafa Hasan til 1. juli 2021. Det er vanskelig å tro at UNE har vektlagt menneskelige forhold og vurdert konsekvensene av deres beslutning.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Uten nettverk, de nødvendige språkferdighetene eller den regionale tilknyttingen, virker det som en absurd og tilfeldig beslutning tatt av UNE. Hvilken kompetanse de beror for denne oppgaven er tvilsom.

Det at behandlingen av Mustafa-familien ikke er et særtilfelle, gjør det til mer enn en enkeltsak og bør være en vekker. Et system som verken viser forståelse for eget regelverk eller skjønn i enkeltsaker, kan ikke påta seg ansvaret i å beslutte om familier og individer skal utvises eller ikke.

Kommentarer til denne saken