Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Da Malta for noen år siden ville tillate vårjakt på turtelduer, en såkalt «prioritert art» som har krav på særlige beskyttelse, klaget EU-kommisjonen og til slutt dømte EU-domstolen Malta. Det ble ingen vårjakt på turtelduer.
Norge derimot, løste en liknende problemstilling for den utrydningstruede svarthalespoven ved å ganske enkelt fjerne den fra Norges liste over prioriterte arter.
Truet økonomiske interesser
Den sydlige, og mest utrydningstruede, underarten av svarthalespove var en av Norges to eneste prioriterte fuglearter, og det hadde ført til at bønder på Jæren ikke fikk slå gresset før 15. juli. En del bønder likte ikke det, og dermed endte regjeringen med å fjerne den fra lista av prioriterte arter i 2015.
For å kvalifisere som prioritert art i Norge kan det synes som at det er like viktig å ikke true økonomiske interesser, som å være truet selv.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
EØS-avtalens «vaktbikkjer»
Hadde EUs fugle- og habitatdirektiv vært del av EØS-avtalen, hadde Norge måttet diskutere dette først med EØS-avtalens parallell til Kommisjonen, EFTAs overvåkningsorgan (bedre kjent som ESA), og EFTA-domstolen ville hatt det siste ordet ved uenighet.
Les også: Erna trenger avløsning
På mange felt sikrer disse to institusjonene – EØS-avtalens «vaktbikkjer» – rettssikkerheten til alle som måtte komme i interessekonflikt med nasjonale myndigheter. Dersom Norge ikke etterlever ESA og EFTA-domstolens tolkninger av EU/EØS-reglene, vil det i ytterste konsekvens bety reaksjoner fra EU.
Dermed har ESA og EFTA-domstolen et ris bak speilet som gjør at norske myndigheter og domstoler faktisk tar EØS-reglene på alvor. Det er særlig viktig når det oppstår interessekonflikt mellom staten og de med svake stemmer. Oppryddingen i NAV-skandalen er et åpenbart eksempel.
På tide å be om hjelp fra Brussel
Det er viktig fordi norske domstoler har tradisjon for å la forvaltningen utøve stort skjønn når regler skal tolkes. Uten EØS-avtalens vaktbikkjer, hadde ofrene for NAVs regeltolkning derfor stilt svært svakt. Dessverre for svarthalespover, hubroer, kystlynghei og andre truede arter og naturtyper i Norge, inkluderer ikke EØS-avtalen de EU-reglene som skal beskytte dem.
På klimaområdet har norske politikere på eget initiativ bedt om å ta all EUs klimalovgivning inn i EØS-avtalen, slik at norske politikere reduserer uenigheten seg imellom om hva som er Norges rimelige skjerv og binder seg til masta for å holde klimamålene de har forpliktet seg til.
Endelig er det nå enighet om at tapet av natur og artsmangfold er en global utfordring på linje med klimaforstyrrelsene. Da er det på tide å be om litt hjelp fra Brussel, på vegne av myrer, hubroer og svarthalespover.