Gå til sidens hovedinnhold

Vaksine mot kortsiktighet 

Den industriell kjøttproduksjonen har store kostnader - og en ny pandemi kan fort være blant dem.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det daglige mediafokuset på pandemien sirkler rundt smittetall og vaksinering - det kortsiktige forsvaret. Dette er viktig, men like viktig er det langsiktige forsvaret; å gjøre noe med de faktorene som driver utvikling av nye pandemier.

Det er et faktum at nye pandemier er sannsynlige. Det er et faktum at de like gjerne kan være verre enn koronapandemien.

Det er et faktum at en ny pandemi høyst sannsynlig vil komme fra dyr, og at industrielt husdyrhold er en sentral risiko, mens en annen sentral risiko er tap av naturmangfold - som også industrielt husdyrhold bidrar til.

Les også: MDG-topp vil ha prissjokk på fredags-taco: – Helt ekstremt

Ofres for slakterienes samlebånd

Korona er ikke den eneste pandemien vi trenger en vaksine mot. Mest av alt skulle vi trengt en vaksine mot kortsiktighet.

Ingen vil ha en ny pandemi. Likevel er det uforståelig stumt fra politisk hold om å ta fatt i de mest sentrale grepene for å unngå nye pandemier.

Utfasing av masseproduksjon av dyr, samt stanse tapet av natur og biologisk mangfold, er helt sentrale oppgaver - for alle land. Men i Norge usynliggjøres det.

Nedbygging av kjøttindustrien og gjenoppbygging av naturen er også helt essensielt for å imøtegå klimakrisen og selvsagt naturkrisen. Også disse to krisene, som vi vet henger sammen, truer liv og helse.

Er det virkelig slik at vi er villig til å risikere liv og helse for at slakterienes samlebånd skal fortsette å gå på fullt gir?

I fornektelsens navn

Danmark har nylig tatt konsekvensen av klima- og helsekonsekvensene av kjøtt; deres nye kostråd er et hovedsakelig plantebasert kosthold, hvor kjøtt byttes ut med vegetabilske proteiner og fisk.

For en liten stund siden lanserte regjeringen sin klimaplan. Reduksjon i kjøttforbruk er nærmest gjemt bort - til tross for at Miljødirektoratet mente det er blant de mest effektive tiltakene.

Hvorfor er det en slik politisk motstand mot å erkjenne at utfasing av industriell masseproduksjon av dyr og reduksjon av kjøttkonsum, er helt essensielt for vår fremtid?

Tror man ikke på at kjøttproduksjonen er en av driverne bak klimakrisen?

Tror man ikke på at produksjon av kjøtt tar mange ganger så mye landareal som produksjon av vegetarisk mat, og dermed er en av driverne bak tap av biologisk mangfold?

Tror man ikke at dyr lider på slakteriene eller i fjøs der de knapt har plass å bevege seg?

Tror man ikke at tusenvis av genetisk like dyr stuet sammen tett i tett med dårlig immunforsvar utgjør et ideelt miljø for utvikling av nye virus?

Tror man ikke på FNs naturpanel eller klimapanel?

Les også: Mistanke om salmonella i norsk storfekjøtt – Nordfjord Kjøtt tilbakekaller karbonadedeig

Sluttet å spise kjøtt

Til og med verdens kanskje mest populære mann innen naturformidling, David Attenborough, skriver i sin nye bok «Et liv på vår planet» (2020), at han har sluttet å spise kjøtt.

Han skriver: «Det er ganske enkelt ikke mulig at alle i fremtiden kan forvente å spise den mengde kjøtt som mennesker i de rike landene spiser i dag.»

Rett før jul i fjor kom FNs naturpanel med en pandemirapport. I denne rapporten understreker de hvor essensielt det er å bygge opp igjen natur, og la ville dyr være i fred i mye større grad. Dette er ikke mulig uten at mennesker tar mindre plass - noe som igjen ikke er mulig uten å redusere produksjonen og forbruket av kjøtt.

Rapporten er tydelig på at overgang til mer plantebasert mat er et viktig forsvar mot pandemier. Dette er i tråd med tidligere rapporter fra Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO).

Den nye normalen

Naturpanelets pandemirapport har fått overraskende lite oppmerksomhet fra politikere i Norge. Er man ikke interessert i å forebygge? Tror man virkelig at det å «gå tilbake til normalen» er et alternativ?

I den grad normalen er fortsatt masseproduksjon av dyr, og fortsatt nedbygging av natur på bekostning av ville dyr, så er «normalen» livsfarlig.

Koronapandemien har etter det man nå vet produsert en mutasjon i mink som smitter til mennesker og som nåværende vaksiner ikke virker mot. Masseproduksjon av mink er således en reell risiko for folkehelsen.

Likevel fortsetter oppdretten i mange land.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Uforutsigbare virusvarianter

Vi har nå også et pågående internasjonalt utbrudd av høypatogen fugleinfluensa. Utbruddet startet i en industriell fjørfefarm i Saudi-Arabia. Fugleinfluensaen som eksisterer nå har lav smitterisiko til mennesker. Men det er ingen garantier med virus, og mutasjoner av fugleinfluensavirus anses av WHO som foruroligende i forhold til pandemi-risiko.

I 2020 dukket det også opp et nytt utbrudd av svineinfluensavirus, som kan smitte mennesker, i kinesiske grisefabrikker. Det ble klassifisert å ha «pandemirisiko».

WHO, OIE og FAO påpeker at siden svineinfluensa forårsaket pandemi hos mennesker i 2009, har vi «reintrodusert disse virusene tilbake til griser, hvor de fortsetter å utvikle seg».

Virus er uforutsigbare. Er det virkelig vits i å legge forholdene til rette for dem? Er det vits i å fortsette med adferd som gjør oss sårbare?

Kjøtt er kanskje billig i Norge. Men kjøttindustrien koster for mye. En utfasing av masseproduksjon av dyr er faktisk nødvendig.

Kommentarer til denne saken