Noen synes veldig sjokkerte, men særlig merkelig er det egentlig ikke at Røkke nå flytter fra landet. Betingelsene for å bo her for dem som skaper noe, blir nemlig stadig dårligere.

Les også: Asker fikk over 130 millioner i formueskatt fra Røkke - dette sier ordføreren om exiten

Klart at skatt betyr noe

Selv så grunngir Røkke flyttingen til Lugano i Sveits med at det er et flott sted med en sentral beliggenhet.

Det er absolutt ingen grunn til å tvile på at han mener det. Likevel er det ingen tvil om at han også kommer til å spare skatt på dette. Røkke betalte 175 millioner kroner i skatt for inntekståret 2020, der formuesskatten ganske sikkert utgjorde mesteparten. I Sveits er skattene mye lavere, selv om de ikke er de aller laveste - slik Røkke også selv påpeker.

Det er også veldig forståelig at Røkke ikke vil trekke frem skatt som grunn for flyttingen. Andre som har gjort nettopp det, slik som skilegenden Bjørn Dæhlie, har fått mye tyn. Hvorfor ta den belastningen?

Men uansett. 175 millioner kroner er mye penger, og det er klart at det har betydning. Det er penger som heller kan investeres i driften og dermed skape arbeidsplasser og vekst.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Flukt med Norges penger?

Ute på venstresiden blir åpenbart flyttingen sett på som en flukt - og ikke minst - som et moralsk svik.

Både SV-politiker Knag Fylkesnes, og Rødt-leder Moxnes, er i harnisk over at «de rike» kan rømme fra skatteregningen. Han frykter at nå blir det mindre skatt å få, uttaler Moxnes til E24.

Arbeiderpartiets Hadia Tajik, som selv måtte gå av etter snusk med pendlerboligstøtte, er ikke noe snauere:

– Kjell Inge Røkke er Norges rikeste mann, og annonserer nå at han er ferdig som bidragsyter til det norske fellesskapet. Et fellesskap og et samfunn som har bidratt med sitt til Røkkes karriere og formue, uttaler hun.

Les også: Farvel til Norge: Advokater tror flere kan følge etter Røkke

Tonen er altså at formuen er noe det norske samfunnet har gitt til Røkke som en gave. Underforstått så er det penger som noen andre hadde og skulle ha hatt. At verdier er noe som faktisk må skapes, ikke noe som bare tas eller fordeles, synes hverken Fylkesnes, Moxnes eller Tajik å forstå.

For Røkkes del så er dette også feil fordi han tvert imot har tatt med seg stor formue inn i landet som han skapte som fisker i USA i sine yngre år. Heller ikke det forstår disse tre.

Blir Støre den neste?

Nå er slett ikke norske milliardærer de eneste som flytter fra Norge til land med bedre skattebetingelser.

Det samme gjelder også statsministere fra Arbeiderpartiet så snart de har gått av. Både Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg gjorde det. Disse tre endte opp i lukrative posisjoner som henholdsvis generalsekretær i Verdens Helseorganisasjon, generalsekretær i Europarådet og generalsekretær i NATO.

I tillegg til lukrative lønnsbetingelser medfører slike generalsekretærstillinger også svært gunstige skattebetingelser. Men sånt er tydeligvis greit, siden disse ikke tar med seg formuede selv har skapt i næringslivet, bare penger betalt direkte av norske skattebetalere.

Les også: Kjell Inge Røkke flytter til Sveits: – Et krevende valg

Så kan vi jo bare spekulere i hvor i utlandet den nåværende statsministeren fra Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, vil ende opp når han høyst sannsynlig går av i 2025. Han har jo også en betydelig arvet formue å ta med seg.

Vanlige folk sitter igjen med regningen

Mens milliardærer og avgåtte statsministere fra Arbeiderpartiet sparer skatt ved å flytte til utlandet, så har ikke vanlige folk denne muligheten.

Nei, vanlige folk blir sittende igjen med regningen, og her er hvordan.

Moxnes og resten ute på venstre fløy mener at tapt formueskatt fra de som flytter er grunnen til dette, men det er ikke tilfelle. Det skattetapet lever det norske samfunnet helt fint med.

Nei, det egentlige problemet er noe helt annet. Det som virkelig gir tap, er at verdiskaping og arbeidsplasser også vil forsvinne ut. Ikke med en gang, men etter hvert blir det betydelig. Røkke uttaler om flyttingen at arbeidssted ikke betyr noe, men det gjør det. Når eieren er langt unna, så blir det vanskeligere å følge opp og drive. Skal man drive en bedrift godt, må eieren og lederen være «hands on». Det gjøres best ved å være til stede, daglig treffe medarbeiderne og selv se hva som skjer.

Joda, i vår digitale tid er lederen og eieren aldri lenger enn en epost unna, men det kan likevel ikke erstatte den daglige tilstedeværelsen. Epostkontakten blir veldig distansert og upersonlig sammenlignet med det personlige møtet.

Se bildene: Dette er Røkkes nye hjemby

Distanserte konsekvenser

Med en slik distansert ledelse reduseres kjennskapen - og i neste omgang tilliten. Med lavere tillit blir det mindre engasjement, motivasjon og innsats. Dette vil igjen føre til lavere produktivitet og verdiskaping.

Dette vil slå tilbake på den utflyttede eieren ved at bedriften går dårligere. Da vil han ta grep, og det grepet kan ofte bli salg av bedriften. Gjerne til et større internasjonalt konsern med hovedkontor langt unna Norge.

Les mer fra Norsk debatt

Og når det skjer, blir ledelsen enda mer distansert.

Viktige funksjoner og arbeidsplasser blir gjerne flyttet til hovedkontoret. Der tar de frem kalkulatoren og ser at kostnader og skatter er mer gunstige i andre land.

Vips, så er produksjonen i Norge også lagt ned og flyttet. Og de store taperne blir dem regjeringen ynder å kalle vanlige folk.

Men slikt forstår man hverken i Arbeiderpartiet, SV eller Rødt.