STÅLE SOLBAKKENS ANALYSEMANN er den eneste med NFF-akkreditering på tribunen i Qatar. Grunn: Spania-Norge i slutten av mars 2023.

Når han etter hvert skal summere inntrykkene kan rapporten bli veldig lang.

Spania er nemlig veldig gode på det meste.

Les også: Spansk VM-rekord i overlegen seier mot Costa Rica

DA TREKNINGEN VAR klar i oktober tenkte vi Spania, ok - det blir veldig vanskelig. Sist vi møtte dem, i EM-kvalifiseringen i 2019, tapte vi 2-1 i Valencia og spilte 1-1 på Ullevaal. Etter å ha sett spanjolene maltraktere Costa Rica 7-0 synes det som kommer å være enda litt vanskeligere enn det.

Spania kom til Qatar som en potensiell VM-vinner, de er tross alt Spania.

Etter en spilt kamp er de plutselig blitt laget mange mener er laget å slå.

Før turneringa ble generasjonsskiftet og mangelen på store navn og typer brukt mot dem av enkelte eksperter.

Med bare seks mann tilbake fra laget som ble slått ut åttedelsfinalen i Russland 2018, kan de store utskiftningene være noe av det smarteste trener Luis Enrique har gjort.

EUROPAMESTERE 2008, VERDENSMESTERE 2010 og europamestere igjen i 2012. Der har du Spanias framganger i internasjonal fotball de 14 siste årene. Legg Barcelonas herjinger inn i epoken på fire år fra 2008 til 2012, og du har historien om totalt herredømme.

På den tida var det internasjonal fotball, og så var det spansk fotball internasjonalt.

For å si det som det var pissa de på alt og alle.

NOEN KAMPER HUSKER man bedre enn andre, og her har du to fra denne spaltens minnebok:

  • Barcelona-Manchester United i Champions League-finalen på Wembley i 2011 (3-1).
  • Spania-Irland i Gdansk 2012 (4-0).

Det som sitter igjen fra den første kampen handler om hvordan Sir Alex Ferguson - mannen som alltid var burgunderrød etter tap - strakk hendene i været og overga seg til overmakten og Pep Guardiola på pressekonferansen etter kampen.

Minnene fra den andre om førstesida i The Irish Sun dagen etter: Murder on the Gdansk floor.

Les også: Solbakken må levere EM på denne trekningen

DET ER NOE med fotballag som er så gode at det går nesten ikke an. Og da snakker jeg ikke om Brann. Barcelona i sesongen 2010/2011 var et sånt fotballag. Spania i EM 2012 et annet.

Du kunne prøve alt, og Sir Alex Ferguson følte virkelig han hadde verktøyene den dagen på Wembley, men Manchester United var ikke i nærheten.

Irland i EM var enda lenger unna enn det.

BARCELONA OG SPANIA tok i denne perioden ballbesittelse til et nytt nivå, og ispedd det som noen år senere ble den nye vinen med Jürgen Klopp i Liverpool, et effektivt gjenvinningspress, tok de kampen til motstanderen, og ble der.

På den tida fikk du aldri fred da du møtte Spanias beste.

Det spilte ingen rolle om du hadde ballen eller ikke.

Les også: Solbakken og Norge er herved advart

MOT COSTA RICA hadde Spania 2022 ballen 76 prosent av tida og gjorde akkurat som de ville. VMs første motstander fikk heller aldri fred. Litt fordi denne utgaven av Costa Rica er et vrak sammenliknet med de to siste VM-årgangene, og spesielt laget som gikk til kvartfinalen i Brasil 2014. Mest fordi Spania er et veldig godt fotballag.

Hva som skjer i Qatar har selvfølgelig ikke noe å si for de 90 minuttene Norge er tildelt i mars neste år, men at Spania har tatt generasjonsskiftet mange tvilte på er ingenting å lure på.

Det har de.

Og det som er veldig godt mot slutten av 2022 blir neppe dårligere i 2023.

Bienvenido a España, Noruega!