Gå til sidens hovedinnhold

Vår tids svøpe

Pil og bue. Det er altså det hittil seneste våpenet for et terrorangrep, og det i Kongsberg, Norge. I Frankrike var det en kniv, for akkurat et år siden.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Norsk politi har - med rette - vært svært forsiktige med å ta ordet i sin munn, akkurat som i 2019 da moskeen i Bærum ble angrepet.

Ellers i verden er man alt for raskt ute med å omtale en hendelse som terror. Det skyldes i dette tilfellet tilbakeholdenhet, men kanskje også at det er svært vanskelig å definere hva som er terror.

Det finnes for eksempel ikke noen vedtatt internasjonal definisjon.

Visse kriterier må være til stede, normalt har den et politisk motiv. Det er neppe tilfelle i Kongsberg.

Derimot svarer det til det målet en fransk statsminister omtalte som «å få ofrene til å miste fatningen og bli så lamslått at man risikerer å handle mot egne interesser og for gjerningsmannen».

En enda enklere, og enda tydeligere definisjon, er at man vil terrorisere. Det vil si utsette noen for voldelig, hensynsløs eller trakasserende adferd (som straff eller som middel for å oppnå noe).

Les også: Her er terrorist Espen Andersen Bråthens advarsel

Skyldfølelse

De som blir berørt, får varige mén - hvis de i det hele tatt overlever.

Det så vi etter 22. juli 2011, og det kommer frem hver eneste dag i retten i Paris nå, fra overlevende etter Bataclan og terrornatten 13. november 2015, som jeg skrev om for noen dager siden.

Mange lever med en sterk skyldfølelse fordi de lever, mens noen av deres nærmeste, eller tilfeldige mennesker de møtte under angrepet, er døde.

Men terror rammer flere enn det. I Frankrike ble én av syv franskmenn rammet mer eller mindre direkte i 2015, og siden Kongsberg er så mye mindre, gjelder det sikkert hele byen nå.

Les også: Drapsmannen tok seg inn i bolighus og drepte

Det gjør ikke saken bedre at gjerningsmannens tilstand var kjent på forhånd, og at det hadde vært flere varsler.

I Paris var attentatene tydelig varslet på forhånd.

Halshugget

Men det er karakteristisk for terror at den stort sett kommer uten varsel.

Den slår ned som lyn fra klar himmel. Det var tilfelle i den lille franske forstaden Conflans-Sainte-Honorine for et år siden (16.10). Da fikk skolelærer Samuel Paty strupen skåret over av en tsjetsjensk terrorist rett ved skolen.

Men ved nærmere ettersyn var også det angrepet «varslet». Paty hadde nemlig vist Mohammed-tegninger i klassen sin, for å forklare hva ytringsfrihet var. Det viser seg nå at det satte i gang en større operasjon som endte med at den radikaliserte islamisten følte at han hadde et kall om å avlive Paty.

Her kan du lese flere innlegg av Vibeke Knoop Rachline

Det bestialske drapet fremkalte enorme reaksjoner i og utenfor Frankrike. Paty skal minnes nå også, men seremonien har fått en bismak etter at det blir mer og mer tydelig at drapet kunne ha vært unngått.

Det har også fått en annen effekt, nemlig at mange lærere er blitt redde for å omtale visse emner, som ytringsfriheten.

Gunnar Stavrum om drapet på Samuel Paty: Retten til frie ytringer er viktigere enn å beskytte folk mot å bli såret og krenket

Trusler

Det er lett å være etterpåklok når terroren slår til. Den kunne ofte ha vært unngått.

Faktisk blir den det ofte her i Frankrike nå, for politi og etterretning har blitt mye flinkere til å avverge attentater. Men trusselen er fortsatt høy, blant annet på grunn av rettssaken.

I Norge har den lenge vært moderat, og av naturlige årsaker fryktet man mest ytre høyre.

Man kan bli radikalisert i flere retninger, og man trenger ofte ikke mer enn en PC med videoer og diverse propaganda. Men det er et mye større skritt å gå til handling, og å gå så langt at man er villig til å ta livet av tilfeldige personer man støter på.

Les mer fra Norsk debatt her

Etterforskningen vil vise hva de egentlige motivene var i Kongsberg, og gjerningsmannen skal dessuten ha hatt psykiske problemer, som en god del terrorister har.

Kombinert med en fanatisk tro er det vanskelig å både forutse og bekjempe konsekvensene.

Samuel Paty og ofrene i Kongsberg måtte bøte med livet for det.