Mulig det kommer til å ligge ekstra mange hjemmestrikkede, fargeglade sokker under juletrærne i år. Det bugner av sokkestrikkebøker og et nytt sokkegarn fra Rauma har fått bein å gå på.

Med det talende navnet «Vandre», har det som er vanligst å forsterke sokker med, den fossile fiberen nylon, blitt erstattet med ull fra spælsauen. Hvis vi regner med at sokkegarn vanligvis inneholder 20 prosent nylon, har Rauma spart oss for 600.000 kilo plast, etter å ha sendt ut tre tonn sokkegarn til glade strikkere og garnforhandlere.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Nordmenn strikker mest

I Norge strikkes det over en lav sko; de tallene vi har klart å få frem fra andre land vi kan sammenlikne oss med, viser at nordmenn strikker dobbelt så mye.

Vi vet ikke om de klirrende pinnene før jul tryller frem votter, luer eller sokker, men en rask kikk på bokutgivelsene på oppskriftsfronten tilsier at villmark og alle plagg som varmer utsatte kroppsdeler, og ikke minst føtter, er i skuddet. Selve ur-forståelsen av kos og hygge, ligger jo i bildet av strikkesokkbekledde føtter foran peisen på hytta.

Strikking økte under pandemien

Mens mye av strikkegarnet som selges i andre europeiske land er syntetisk, strikkes det i Norge mest av ull. Strikking økte under pandemien, og Rauma økte omsetningen av håndstrikkegarn med cirka 30 prosent fra 2019 til 2020.

Det er etterspørselen etter norsk ull som står for hoveddelen av denne økningen, i kilo har dette økt med 60 prosent fra 2020 til 2021, og da er det særlig Vams-garnet som har bidratt til denne formidable økningen. Vams i 100 prosent norsk ull har økt 100 prosent to år på rad.

Men kan Vandre-garnet kan puste Vams i nakken?

Les også: Fem råd til en grønnere jul

250.000 varme tær

Med tre tonn produsert av Vandre-garnet siden det ble lansert i høst, kan opp mot 250.000 tær varmes denne julen. Og det geniale her er altså at du kan vandre lenger før stoppesoppen må finnes frem, takket være 50 prosent spælsauull i sokkegarnet. Vi kan lære mye av historien; før nylon ble vanlig som forsterkningen i sokker, brukte glade strikkere ragg fra geiter, derav «raggsokk», eller også menneskehår, som vi har skrevet om i boken «Strikk med norsk ull».

Spinneriene har tradisjonelt ønsket ull med jevnest mulig lengde og kvalitet, også i form av hvithet. Industrielt produsert plast er selvsagt toppen av jevnhet. Derfor er det virkelig snakk om et kvantesprang når norske spinnerier sier «nei takk» til minste motstands vei, og i stedet kaster seg over spælsauullen, en «stri» sau som passer perfekt i den norske naturen.

Les også: Vi har penger til å forby julepynt, men ikke til å hjelpe folk med strømregningen

De eldre rasene, slik som gammalnorsk sau og spælsauene, har på samme måte som geiter, lange, sterke og blanke dekkhår, og fin, mykere bunnull. Denne ulla brukes i dag mest til vevgarn og finnes i et fantastisk fargespekter både fra Hillesvåg ullvarefabrikk og Rauma Garn. Men, de spesielle egenskapene i disse lange, blanke og sterke fibrene kan brukes til mer enn prydvevgarn.

Selbu spinneri har også Einjerning-garnet i villsau, som er perfekt som stoppe- eller forsterkningsgarn for sokker.

«Ullsokker» laget av plast

Bruken av syntetiske materialer har eksplodert de siste tiårene. Og det som annonseres som «ullsokker» inneholder ofte mer plast enn ull. Samtidig øker uroen for vårt plastforbruk. Tekstiler er en av de store bidragsyterne til spredningen av mikroplast til jord, luft og hav.

Når det gjelder veien frem mot en sirkulær økonomi, kan vi konstatere at produkter som er en blanding av plast og naturmaterialer er svært vanskelig å resirkuler. Er sokkeparet i 100 prosent ull stiller dette seg ganske annerledes, og er garnet i tillegg ufarget kan du til og med legge det på komposthaugen når det er helt utslitt.

Med spælsauforsterkning vil du måtte smøre deg med tålmodighet for det siste. I SIFO-prosjektet Wasted Textiles arbeider vi med å få ned plastbruken i tekstiler, og da er denne typen løsninger, hvor vi kan utnytte naturlige råvarers egne fortrinn, viktig lærdom.

Å kombinerer egenskapene fra to ulike norske saueraser, 50 prosent mykhet og spenst fra de mer krøllete «vanlige» sauene våre slik som norsk hvit sau, og å tilføre styrke gjennom 50 prosent spælsauull, er rene Kinderegget.

Les mer fra Norsk debatt

Ditt eget karbonlager

I Amazing Grazing, et prosjekt ledet av NIBIO på Tingvoll, deltar mange norske ull-baserte bedrifter. Her arbeides det med å få frem verdiene beite og beitlandskap gir gjennom de ferdige produktene, og hvordan vi kan forstå det hele i forhold til bærekraft. Vandre-garn sokker gir rikelig mulighet til å nyte både varme tær og vakkert kulturlandskap samtidig. To av mange produkter av sauenes innsats, men det er mer.

Sauene forvandler gress og norsk natur til proteiner som gir oss kjøtt og ull; de fanger karbon gjennom fotosyntesens magi.

Tenk på ullsokken i 100 prosent norsk ull som ditt eget lille karbonlager. Og kjenn hvordan det varmer litt ekstra.

Merk: Vi er ikke betalt av Rauma for å skrive dette innlegget.