Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
MDGs landsmøte er nå over. Der ble de enige om å:
- Legalisere cannabis
- Legge ned norsk oljenæring innen 14 år
- Øke abortgrensen til uke 18
- Sette grenser for hyttestørrelser
- Mer bompenger
- Halvere norsk kjøttforbruk
- Stoppe alt av nye motorveier
- Skru avgiftene i taket for flyturer og biler
- Ta imot langt flere kvoteflyktninger enn dagens regjering
Det var ingen overraskelse da Miljøpartiet valgte Støre over Erna i fjor. MDG er en såkalt vannmelon: Grønn på utsiden, men rød inni.
Det er ikke et usannsynlig scenario at en ny regjering vil bli avhengig av både SV, Rødt og MDG. Det er en helt ny situasjon i norsk politikk, og noe vi aldri har sett før.
Hvordan vil Vedum og Støre stille seg i disse budsjettforhandlingene?
Les også: De grønne revolusjonære
Kameler må svelges uansett
Det er lite sannsynlig at MDG vil få gjennomslag for å legge ned oljenæringen, men det er en utvikling som burde bekymre oss alle. Hvis man legger dagens meningsmålinger til grunn, ligger SV, MDG og Rødt an til å få til sammen 16 prosent av stemmene.
Det er en oppslutning som gjør Støre og Vedum avhengige av en radikal venstrepolitikk. Hva vil det koste, dersom Senterpartiet må styre landet på nåde fra MDG, Rødt eller SV?
Er det reklameforbud mot kjøtt, abdisering i rovdyrpolitikken eller full stans i veiutbyggingen? Kanskje kommunale nærbutikker eller 10 000 kvoteflyktninger i året?
Det eneste vi vet helt sikkert hvis venstresiden kommer til makten, er at skattene skal opp for folk og bedrifter.
Vedum kan ikke nekte for fakta
Vedum kan ønske seg en ren Ap/Sp-regjering så mye han bare vil. Realiteten er at Vedum blir avhengig av SV uansett, og trolig også MDG og/eller Rødt. Det hjelper ikke å vende ryggen til MDG i media, når stemmene som blir talt opp i september viser en helt annen virkelighet.
Les flere saker fra Norsk debatt her
Med Erna Solberg som statsminister har Norge fått rekordinvesteringer i vei, kollektiv og jernbane. Flere av barna våre fullfører videregående opplæring, og før korona-krisen var det rekordlav arbeidsledighet og kortere helsekøer.
Norge står midt i en helsemessig og økonomisk krise. Vi trenger trygg og forutsigbar politikk som sikrer lav smitte, bedre kapasitet i sykehusene og økonomisk aktivitet som holder hjulene i gang.
Da burde vi ikke dra Norge ut i en utydelig sosialistisk venstredreining i en tid hvor vi sårt trenger bedrifter og arbeidsfolk tilbake på topp.