Gaustad sykehus ble bygget i 1855, som landets første sykehus for behandling av alvorlige sinnslidelser.

På den tiden var Norge et relativt fattig land, og det var ingen selvfølge at man tok seg råd til å bygge et så flott og gedigent sykehus for psykiatriske pasienter.

Les også: Grensehandel og karantenefri svenskeferie i sommer er svært lite sannsynlig

Nærmest som en egen landsby ble Gaustad sykehus anlagt, med vakre, ærverdige bygninger omkranset av frodige grøntområder.

Mange av disse bygningene benyttes av psykiatrien den dag i dag. Noen av dem er lukkede sengeposter, mens andre fungerer som poliklinikker. Eller de huser ulike forskningsmiljøer.

Velferdsbygget på Gaustad

I Velferdsbygget (Bygg10) til sykehuset finnes det blant annet gymsal, treningsrom, behandlingsrom og garderober.

Dessuten finnes det i bygget en stor festsal og konferansesal, hvor det er mulighet til å arrangere faglige kurs og seminarer for de ansatte. Eller det er mulig å benytte disse lokalene når pasientene arrangerer vår- eller høstfestene sine.

Velferdsbygget brukes altså til så mangt, og er følgelig viktig for virksomheten på hele Gaustad sykehus.

En mangfoldig behandling

Behandlingen av psykiske lidelser er mangfoldig, og kan bestå av individuelle samtaler, medikamenter, miljøterapi eller rådgivning. Men også fysisk aktivitet i ulike former inngår i det eksisterende behandlingstilbudet.

På Gaustad har vi en meget aktiv og velfungerende fysioterapi-tjeneste, som gir et essensielt bidrag i den tverrfaglige terapien som tilbys pasientene.

En stor og viktig del av fysioterapeutenes terapeutiske arena befinner seg i lokalene til sykehusets velferdsbygg, som de gjennom uken benytter til fysisk trening sammen pasientene, eller til ren fysikalsk behandling.

Les også: Alarmerende tall: Nesten én av fire studenter har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv

Treningsfasilitetene i velferdsbygget er noe av det som gjør den helhetlige terapien på Gaustad så effektiv.

Vi har all grunn til å verdsette den jobben som fysioterapeutene våre gjør i pasientbehandlingen, og jeg kan vanskelig forestille meg en fremtidig psykiatri på Gaustad, uten denne yrkesgruppen på en sentral plass i behandlingsteamet.

Den fysiske treningen

Fysisk trening og behandling handler ikke bare om aktiviteter som gir glede og energi i hverdagen, gjennom en bedret fysisk og psykisk helse.

Kanskje like viktig er mestringsfølelsen som skapes, ved at «glemte» ferdigheter hentes frem gjennom sportslig samhandling med andre i samme situasjon.

Ja, kanskje kan briljeringen på fotballbanen oppveie noe for den manglende selvtilliten på andre områder i livet?

Men nå skal det ta slutt. Fordi «noen» har bestemt at andre trenger disse lokalene mer enn oss.

Grunnen skal være akutt plassmangel et annet sted i helseforetaket.

Pasientene trenger Velferdsbygget

Konsekvensen blir uansett at Gaustad mister sitt velferdsbygg. Med den følge at de psykiatriske pasientene fratas sine innendørs treningsmuligheter.

Det blir ikke lenger mulig å trene i styrkerommet, eller spille ball i gymsalen. Heller ikke vil det være mulig for pasientene å oppleve mestring gjennom å arrangere egne fester.

For de ansattes del betyr disse planene at man ikke lenger kan benytte festsalen i Velferdsbygget når man ønsker å legge til rette for kompetansehevning eller kunnskapstilførsel.

Viktige bærebjelker i det terapeutiske samfunnet som over tid har blitt bygget opp, rives bort med et pennestrøk. Og ingen må være i tvil om at det først og fremst er pasientene dette går ut over.

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser

Vi snakker her om pasienter som er inneliggende på sykehus grunnet kroniske, psykiske sykdommer. Ofte er det snakk om psykoselidelser, gjerne i kombinasjon med et omfattende rusmisbruk.

Vi snakker med andre ord om mennesker med alvorlige sinnslidelser og ledsagende funksjonssvikt.

I samfunnssammenheng er dette en gruppe mennesker som ofte har mistet veldig mye, fordi de har psykiske sykdommer som forstyrrer sanseopplevelser, tankegang og realitetsorientering, som igjen gir en redusert livsmestring.

En gruppe mennesker som ikke roper høyest

Menneskene som er rammet av disse sykdommene, er sjelden i posisjon til å kreve sin rett.

De protesterer stort sett aldri mot utilfredsstillende bo - eller behandlingstilbud, og forholder seg derfor tause i møte med autoriteter.

Heller ikke deres pårørende har krefter til å utholde kampen mot Goliat til evig tid, og før eller siden fylles de av en sorgfull resignasjon.

Det blir derfor ikke høye skrik, demonstrasjonstog eller flammende appeller fra pasientenes side, selv om noe særdeles viktig frarøves dem.

Avgjørelsen om å gi fra seg Velferdsbygget, ble forøvrig tatt over hodene til henholdsvis pasienter eller ansatte i psykiatrien.

Hvorfor var det ingen som kom på idèen om å spørre disse to gruppene om råd i denne saken? Det kunne jo hende noen av dem hadde hatt synspunkter som burde vært hørt, eller reflektert over.

Et første skritt mot nedleggelse

Personlig tenker jeg at det å miste Velferdsbygget, er et første skritt mot en nedleggelse av psykiatrien på Gaustad sykehus.

Les flere kommentarer av Fred Heggen her

Joda, det foreligger velkjente planer om å flytte den psykiatriske virksomheten inn i lokaler som skal bygges på tomten til Aker sykehus om noen år.

Men alle vet at det vil være en annerledes psykiatri som kommer til å ta form etter flyttingen. Langtidspsykiatrien kommer eksempelvis med stor sannsynlighet til å forsvinne.

Siste skanse?

Det er nemlig viktig å være klar over at Gaustad er ett av de siste psykiatriske sykehusene i landet som tilbyr langtidsplasser for mennesker med komplekse, psykiske lidelser.

Noen ganger tenker jeg derfor på Gaustad som en etterlevning av den gamle psykiatrien i Norge. Nærmest som en siste skanse.

Dette er en tanke som gjør meg trist.

For den dagen Gaustad blir borte - og siste skanse faller - hvem skal da ta seg av pasientene som trenger tid til å tilfriskne?

Vil det da kun være sikkerhetspsykiatriske pasienter som får anledning til lange opphold på sykehus, mens de øvrige må finne seg i en skjebne som svingdørspasienter?

Det må være lov til å drømme

Men kanskje burde jeg ikke være så pessimistisk? Kanskje burde jeg heller forestille meg at Gaustad får rollen som det første sykehuset av sitt slag, i en fremtidig, norsk psykiatri.

Les flere innlegg fra Norsk debatt her

Hvis denne forestillingen skulle innebære et snev av realisme, ville det forutsette at våre myndighetspersoner ser verdien i å bevare Gaustad-bebyggelsen som psykiatrisk sykehus.

I et slikt scenario måtte hele området bli gitt en fremtredende plass i det som bør være en reell satsing på psykiatrien i Norge.

Gaustad sykehus måtte i så fall bli tildelt en sentral rolle i denne satsingen, hvor kvalitetsrelaterte begreper som tid, ressurser, tradisjon og verdighet, gjenopplives som sentrale elementer i det psykiske helsevernet.

Man kunne for eksempel begynne denne prosessen med å la Gaustad sykehus få beholde Velferdsbygget.