Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
30. mai ble det kjent at regjeringen skal oppnevne et nytt råd som skal være «et nasjonalt råd for rettferdig omstilling i arbeidslivet, med utgangspunkt i Norges klimamål.»
Mandatet for rådet er ikke snaut. Her skal det prates om det meste. I invitasjonsbrevet heter det:
«Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet vil være en plattform for dialog om temaer direkte knyttet til omstilling i arbeidslivet drevet fram av miljø- og klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Likestilling og geografiske konsekvenser av omstilling i arbeidslivet vil også tillegges stor vekt.»
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Et supperåd
Slike råd er ikke uvanlige i Norge, men er ofte preget av mye prat og lite handling. De kan fungere mest som en møteplass for de som er så heldige å bli invitert med. Altså en arena for å bygge nettverk, og i neste omgang en mulighet til å påvirke og utøve egne interesser.
Også kjent som lobbyvirksomhet.
Men blir det for mange med, blir det mest skrål. Da klarer egentlig ingen å slå igjennom - verken med budskap eller komme frem til felles konklusjon. I folkelig språk har vi da et supperåd.
Og nettopp supperåd er visst klima- og miljøminister Espen Barth Eide redd for at dette skal bli. Derfor er ikke miljøorganisasjoner invitert med.
På direkte spørsmål fra VG sa Barth Eide det selv:
Hvor fornærmet klimaorganisasjonene blir over å bli karakterisert som supperådsfyll av klimaministeren, må vi bare avvente og se.
Kjell-Magne Rystad
Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver regelmessig i Nettavisen - gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.
Skal lede rådet selv
Som sagt er slike råd en arena for nettverksbygging og påvirkning.
Det nye klimarådet skal ledes av Barth Eide selv. For dem som blir med, vil dette rådet dermed gi en svært god tilgang til klimaministerens øre. At det kan bli nyttig for å ivareta næringsinteresser, sier seg selv. Det samme gjelder fagforeningenes interesser.
Nærings- og fagforeningsinteresser er ikke det samme som samfunnets interesser. Arbeidslivsorganisasjonene har sine egne medlemmer og sin egne agendaer å ivareta. Det er derfor medlemmene betaler kontingent.
Og hvor kommer grensen mellom politikk og faglige anbefalinger til å gå her? Blir det noen slik grense i det hele tatt?
Med politikeren og statsråden Barth Eide som leder, er det all grunn til å tro at dette blir veldig mye politikk. Vi får se hvem som ender opp i dette rådet og hvilken faglig tyngde og legitimitet dette rådet vil ikle seg.
Allerede nå er det mest grunn til å tro at dette blir, om ikke supperåd, så et samrøreråd. Samrøre mellom staten, nærings- og organisasjonsinteresser med skattebetalernes midler som gissel.
Med en statsråd som rådsleder, er det nettopp det det ligger til rette for.
Les flere kommentarer av Kjell-Magne Rystad
Et eldorado for lobbyister
I neste omgang blir det attraktivt å påvirke dem som har klimaministerens øre. Altså dem som blir sittende i rådet.
Honningkrukken rundt den norske klimaomstillingen kommer til å bli stor.
Alle klimaløsningene som diskuteres, kommer det til å ligge store økonomiske interesser i, enten de er ulønnsomme eller lønnsomme. Dette gjelder alt fra strømkabler og havvind til hydrogen og batterifabrikker.
Er det utsikter til lønnsomhet, gjelder det å være først i køen når tillatelser og konsesjoner skal deles ut.
Er det ulønnsomt, gjelder det å få stukket hånden ned i statskassen slik at det likevel blir lønnsomt for bedriften. Subsidier kalles dette vanligvis, men i Hurdalsplattformen brukes ordet risikoavlastning i stedet. Noen lar seg kanskje lure av slike nyord.
Milliardene skal renne.
Les også: Et oppgjør mellom dieselmenn
Nye månefisker
«Aktiv næringspolitikk» er et av områdene der den nåværende regjeringen skiller seg mest fra den forrige. Hos både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er troen på statlig styring stor.
Dette er langt fra noe nytt fra rødgrønn side. Også fra den forrige rødgrønne regjeringen som styrte fra 2005 til 2013, var dette politikken. Og de visste å utnevne råd.
For eksempel inviterte daværende næringsminister Trond Giske i 2010 «en gruppe yngre ledere til å dele erfaringer og kunnskap om ulike utviklingstrekk for norsk næringsliv», der blant annet kronprins Haakon var med. Kronprinsen trakk seg klokelig raskt fra gruppen, og det hele ble en flau flopp.
Verre kan det gå når staten legger milliardene på bordet sammen med næringslivet. Også det skjedde i den forrige rødgrønne regjeringen.
I 2007 investerte staten 4,8 milliarder kroner i det Kjell Inge Røkke-kontrollerte selskapet Aker Holding.
I 2020 var fasiten at staten hadde tapt 4,5 milliarder kroner, altså nesten hele investeringen.
I mellomtiden hadde offentligheten fått servert et av norsk næringspolitikks mest uforglemmelige øyeblikk. I 2009 hadde det blitt full klinsj mellom staten og Røkke om investeringen, og Røkke holdt en ikonisk pressekonferanse på Månefisken der han imiterte daværende næringsminister Sylvia Brustad.
Vi får se hvor Barth Eides råd og regjeringens «risikoavlastning» ender.
At samrøret ender med nye «månefisker», er ingen dristig spådom.