Ingen regjering har skyld for alt som går galt, eller æren for alt som går rett vei.

Men det er en mager trøst for helseminister Ingvild Kjerkol, statsminister Jonas Gahr Støre eller finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Skylder du på forgjengerne, oppfatter velgerne det som ansvarsfraskrivelse og bortforklaringer.

Uforutsette kriser er hverdagen for enhver regjering, og den brutale virkeligheten er at når du har overtatt ansvaret, så er du også ansvarlig.

Akkurat nå sliter regjeringen med to akutte problemer:

  • Strømprisene er rekordhøye, og det går ut over lommeboken til alle norske husstander - fattige som rike.
  • Omikron har fått pandemien til å blusse opp, og regjeringen må balansere mellom frykt for sykdom og fortvilelse for tapte jobber.

Verken den nåværende eller den forrige regjeringen har skylden for omikronviruset eller europeisk strømmangel.

Den sittende regjeringen må bedømmes for sin krisehåndtering - altså de grepene den har gjort for å løse problemene for folk.

Gjerrig strømpakke

Når hundretalls milliarder kroner ruller inn til stat og kommuner for dyr strøm, så blir folk forbannet over en strømpakke som bare dekker 20-25 prosent av ekstraregningen. Det er et rimelig krav at staten tar hele ekstraregningen for et strømsjokk som skyldes en feilslått energipolitikk og en mangel på bedre løsninger.

Les også

Staten må ta hele ekstraregningen på strøm og ikke la folk svi for feilslått el-politikk

Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» har nå 528.000 medlemmer, og raseriet kommer til å øke når folk får regningene for strøm og nettleie i desember. Med de eventyrlige ekstrainntektene som staten og kommunene nå har på salg av elektrisitet og gass ut av Norge, ville det vært en smal sak å kompensere alle forbrukerne (som er det eneste virkemiddelet regjeringen har på kort sikt).

Olje- og energiminister Marte Mjøs Pedersen svarte i går på et spørsmål i Stortinget at en gjennomsnittlig husstand vil få en regning for januar, februar og mars på 17.898 kroner - mot 7.179 kroner samme periode i fjor.

Her kan du lese mer: Svar fra olje- og energiministeren

På tre måneder får altså en normal norsk husstand en ekstraregning på nesten 11.000 kroner. Staten bidrar med 4.900 kroner gjennom strømpakken, men mesteparten skyves altså videre på forbrukerne - og velgerne - altså de som i valgkampen ble kalt «vanlige folk».

Håpløs skjenkestopp

Helseminister Ingvild Kjerkol har det ikke stort lettere, etter å ha hisset på seg en samlet hotell- og restaurantnæring som har måttet stenge som følge av en særnorsk skjenkestopp. Alle som så Kjerkol på NRK Debatten forstår at det ikke er vitenskap som ligger bak vedtaket om total stans i alkoholservering.

Les mer: Kritikken hagler mot Kjerkol etter «Debatten» på NRK

Etter nachspielet på Aker Brygge er det forståelig at helsemyndighetene ikke vil ha over 100 personer samlet på et areal på 145 kvadratmeter. Men å kalle dette for et julebord, er misvisende. I praksis var det en blanding av dansegulv og tettpakket bar.

Alkohol svekker dømmekraften, og det er trolig et fornuftig tiltak å unngå alkoholservering utover på natten, og på steder der folk står tett. Regjeringens problem er kommunikasjon. Sannsynligvis er frykten høy for at omikronsmitten skal øke kraftig og gjøre mange flere alvorlig syke. I mangel på nøyaktige tiltak, prøver man å redusere all sosial omgang. Og da er stengte restauranter ønskelig.

Men argumentene mot å la restaurantene holde åpent og tillate alkohol frem til klokken 22.00 fremstår som syltynne.

Både ansatte og gjester opplever at regjeringen ikke hører på vanlige folk, men vet best selv.

Den brutale nedstengningen har kjøpt oss tid og gitt etternølerne en sjanse til å bli fullvaksinerte. Hvis pandemien etterhvert blir en pandemi for vaksinerte, så tærer det på tålmodigheten for vanlige folk. Andre land bruker grep som koronapass og obligatorisk vaksinering for å kunne gjenåpne samfunnet.

Les også

Vi kan ikke stenge samfunnet av hensyn til dem som fortsatt vil være uvaksinerte

Velgerne er ikke fornøyde

Rettferdig eller ikke, så tyder gallupene på at de rødgrønne velgerne er misfornøyde. Den ferske partimålingen Norstat utførte for NRK og Aftenposten viser at regjeringen til Jonas Gahr Støre har gjort det historisk dårlig i forhold til tidligere regjeringer. Arbeiderpartiet er ned 5,2 prosentpoeng og Senterpartiet ned 3,7 prosentpoeng fra valgresultatet.

Les mer på NRK: Veljarane forlet regjeringskameratane

Enkeltmålinger har feilmarginer, men vi har sett tendensen i andre målinger også.

- De fleste regjeringspartier opplever en form for slitasje på ett eller annet tidspunkt, men for Ap og Sp har den kommet veldig raskt, sier valgforsker Johannes Bergh til NRK.

De rødgrønne partiene fikk makten etter åtte år i opposisjon og daglig kritikk av regjeringen til Erna Solberg. Den borgerlige regjeringen ble feid ut av kontorene, men etterlot seg et land med smekkfullt oljefond, lav arbeidsledighet og billig strøm (tilfeldig). Problemet er at den stadige kritikken også bygget forventinger om alt det gode som skulle skje med en ny regjering.

Foreløpig har velgerne hørt godt snakk, og en hverdag med rekorddyr strøm, upopulær nedstrengning, en rente på vei oppover og økte skatter og avgifter.

Dersom regjeringen ønsker å bli populære på kort sikt, bør den umiddelbart gjøre tre grep:

  1. Legg en kraftig forbedret strømpakke på bordet.
  2. Avslutt skjenkestoppen og få åpnet restaurantene.
  3. Ikke hold samfunnet stengt for å beskytte uvaksinerte

Med andre ord, la det være vanlige folks tur.

PS! Hva mener du? Er du fornøyd eller misfornøyd med regjeringen så langt? Skriv et debattinnlegg!