Glem meningsmålingene for en stakket stund - skolevalgene er den første ordentlige testen på hvilken vei vinden blåser.

Hvis tendensen holder seg ved valget 13. september, blir det jevnere enn mange har trodd:

  • De rødgrønne partiene går samlet tilbake 2,6 prosentpoeng, mens de borgerlige øker med 4,1 prosentpoeng.
  • Hovedæren for den borgerlige fremgangen har Fremskrittspartiet.
  • De andre store vinnerne er Venstre og SV, som begge går kraftig frem.
  • Den store taperen er Arbeiderpartiet, som faller 4,4 prosentpoeng.

Det er verdt å ha i bakhodet at de borgerlige partiene går frem fra et valg de vant, mens de rødgrønne faller fra et valg de tapte.

Så skal det presiseres at skolevalgene som regel ender helt annerledes enn selve stortingsvalget, selv om hovedtendensene ofte lar seg finne igjen. Statsminister Erna Solberg kan håpe at trenden fra skolevalgene kommer igjen ved det ordentlige valget, mens Arbeiderpartiet kan peke på at valgdeltakelsen er den laveste i hvert fall siden 1995.

Vinnerne er Venstre, Frp og SV

Den relativt største fremgangen har Venstre, men det er Fremskrittspartiet som har vunnet flest nye stemmer blant de unge.

  • Frp-leder Sylvi Listhaug oppnådde 13,9 prosent, passerte Høyre og gjør det beste skolevalget siden 2013.
  • Venstre bekrefter en fremgang som startet i 2005, og befester den sterke stillingen fra fylkestingsvalget.
  • Også SV-leder Audun Lysbakken har grunn til å glede seg over vedvarende fremgang fra 2005 i skolevalgene.

Ser vi på fremgangen fra 2017, øker Venstre sin oppslutning med 43 prosent, SV går frem 27 prosent, mens Fremskrittspartiet får 35 prosent flere stemmer enn sist.

Spesielt i Oslo er det interessante endringer. Der er SV nå jevnstort med Arbeiderpartiet og hovedstadens nest største parti blant de unge. Arbeiderpartiet har ti år med tilbakegang, mens partnerne til venstre har ti år med fremgang.

Taperne er Arbeiderpartiet og MDG

Det kanskje minst overraskende er at Arbeiderpartiet gjør et dårlig skolevalg, der trenden på gallupene ellers forfølger partiet inn i skolevalgene. En tilbakegang på 4,4 prosent siden valget partiet tapte i 2017 er dårlig, og i Oslo faller Arbeiderpartiet under 20 prosent for første gang på 18 år - og altså stort sett før alle dagens skolevalgdeltakere ble født.

Mer overraskende er det at Miljøpartiet De Grønne også går på en smell, og ikke ser ut til å ha vunnet stort på at miljø og klima har stått sentralt i valgkampen. I Oslo er partiet nesten halvert blant de unge siden lokalvalget for to år siden.

Hvis Venstre er miljøpartiet på borgerlig side, så har ikke MDG samme posisjon blant de unge på venstresiden, kan man kanskje lese ut av skolevalgresultatet.

Sylvi Listhaug kan smile bredt

En som kan si seg meget godt fornøyd er Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug. Hun overtok et parti i stabilt sideleie og ble dømt nord og ned i en valgkamp uten innvandring som tema. Men i skolevalget slår Frp til, og blir det nest største partiet med en fremgang på 3,6 prosentpoeng siden forrige stortingsskolevalg.

Verdt å merke seg er partiets kraftige fremgang siden skolevalget før lokalvalget i 2019. Målt mot det resultatet går Frp frem 5,8 prosentpoeng. Nå pleier lokalvalg og stortingsvalg å sprike noe, men det er uansett meget sterkt. MDG faller for øvrig hele 4,9 prosentpoeng siden lokalvalget.

En liten kamp i kampen er tvekampen mellom SV og Fremskrittspartiet.

Hva sier dette om selve stortingsvalget?

Det er fristende å parallellforskyve resultatene fra skolevalget for å si noe om trendene før stortingsvalget, men det er dristig. Lav deltakelse kan være en feilkilde, men de lange trendene er at de gamle styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre sliter med å fenge hos de unge.

For MDG-leder Une Bastholm og Rødt-leder Bjørnar Moxnes må skolevalget tenne en rød lampe og skape ytterligere uro for om sperregrensen igjen skal ramme de to partiene. Rødt får 4,6 prosent og går tilbake fra skolevalget i 2017. Det er alarmerende for et parti som bare er feilmarginen unna sperregrensen, og den økologiske champagnen sprettes neppe i Miljøpartiet De Grønne heller.

Les også

Dette regnestykket er marerittet for Moxnes: Rødt kan havne under sperregrensen igjen

Trøsten er at de rødgrønne fortsatt er klart størst med 54,6 prosent av stemmene. Men den trøsten er mager, for de var enda mer overlegne ved det tapte valget i 2017.

PS! Hva mener du? Er skolevalgene en god pekepinn på det virkelige valget, eller tror du at tilfeldigheter og lav valgdeltakelse gir et misvisende inntrykk? Skriv et debattinnlegg!