Gå til sidens hovedinnhold

Venstre kan forsvinne: Folk vet knapt hvem statsrådene deres er

Mikropartiet vingler videre i kampen mot sperregrensen, og ser helt ut til å ha glemt sin rolle som et næringsvennlig alternativ i norsk politikk. 

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Venstre er fortsatt landets eldste politiske parti, men hvor lenge vil de egentlig eksistere?

Det er fristende å minne Venstre-leder Guri Melby på historien om Sam Eyde og Kristian Birkeland. Gründeren Eyde og fysikeren Birkeland møttes i et middagsselskap hos tidligere Venstre-statsminister Gunnar Knudsen. Kort fortalt var det den spede begynnelsen på historien om Norsk Hydro som ble grunnlagt i 1905.

Fortsatt liker Venstre-politikere å snakke varmt om gründere og norske initiativer i næringslivet, men hva gjør partiet i praksis for å stimulere til flere arbeidsplasser og økonomisk vekst?

Dette bør etter min mening være ett av de viktigste temaene for diskusjon på Venstres landsmøte kommende helg.

Les også: Er det bare drøm og fantasier, SV?

Ett år under sperregrensen

Partiet har i løpet av de siste åtte årene nærmest blitt en parentes i norsk politikk, og det til tross for at de har sittet i regjering siden januar 2018.

Etter at Trine Skei Grande gikk av som partileder, vet folk flest knapt navnene på Venstres statsråder. Ei heller hvor mange de er og hvilke departementer de leder.

Det i seg selv bør være skremmende nok for partileder Guri Melby. Og ja, det er hun som overtok etter Skei Grande.

Langt verre er det at partiets politiske profil nærmest er visket ut. Hva er det egentlig Venstre vil? Hva er deres fanesaker og hvorfor skal vi gi dem vår stemme ved høstens stortingsvalg?

Det er på høy tid at svarene begynner å komme.



Venstre er fortsatt landets eldste politiske parti, men hvor lenge vil de egentlig eksistere

I august 2020 viste et gjennomsnitt av alle partimålinger i Norge de siste 12 månedene, at Venstre ikke hadde vært over sperregrensen én eneste måned. Det har ikke sett spesielt lysere ut etter den tid.

De elendige målingene til Venstre, KrF og for så vidt også Frp, er statsminister Erna Solbergs største utfordring foran høstens valg. Mens Høyre holder et relativt stabilt høyt nivå på målingene, ser det ellers stusselig ut på borgerlig side.

Hva har Venstre gjort for å bidra?

Hvem er Iselin Nybø?

Det er kanskje enklest å begynne med hva de ikke har gjort. Og la meg begynne med menneskene, altså politikerne:

Som nevnt har Venstre omtrent ikke profilerte politikere igjen på nasjonalt nivå. De fleste har riktignok hørt om Abid Raja, men det er liten tvil om at han var en dyktigere advokat enn statsråd.

De gangene Raja har dukket opp i medienes flomlys, har det som regel vært fokus på alt annet enn politikk. Å gå med hvit dress, sykle eller ta et bilde sammen med Tom Cruise virker neppe som et fluepapir på potensielle velgere.

Og hva har Sveinung Rotevatn og Iselin Nybø gjort, utover å bli nevnt som utfordrere til ledervervet i partiet? Jeg tør påstå at Iselin Nybø er en av de absolutt minst synlige næringsministrene vi har hatt i moderne tid. En fattig trøst for Nybø må være, hvem skulle de ellers ha valgt?

For en som stort sett følger Venstre gjennom medieutspill og deltakelse i debatter, fremstår ikke partiorganisasjonen på noen som helst måte som et drivhus hvor det dyrkes frem politiske talenter. Det er etter min mening ett av partiets største problemer.

To tanker i hodet

Når det gjelder politiske saker, ser Venstre ut til å ha store vanskeligheter med å bestemme seg for hva de skal prioritere. Og kanskje i like stor grad hvordan de skal kommunisere hva de faktisk står for og vil gjøre.

På den ene siden forfekter Venstre en næringsvennlig politikk, men argumenterer seg selv i hjel når de på den andre siden forsøker å fremstå som landets mest miljøvennlige parti.

Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig, men det fremstår bare underlig når næringsminister Nybøs argumenter ikke henger sammen med det klima- og miljøminister Rotevatn sier. Velgerne er nemlig ikke dumme, det er bare å se på meningsmålingene.

For en tid tilbake ble jeg oppfordret til å komme med innspill til Venstres programprosess. En slik mulighet kunne jeg selvsagt ikke la gå fra meg.

Jeg er imidlertid svært spent på hvor mye av det jeg sa som blir tillagt vekt i det videre arbeidet med partiprogrammet. Dere kan jo sjekke fasiten selv når den kommer.

Venstre er fortsatt landets eldste politiske parti, men hvor lenge vil de egentlig eksistere?

Beskatning av investeringer

Blant de temaene jeg ga innspill til er beskatning. Politikere er ofte opptatt av det totale skattetrykket, og ofte blir skattedebatter preget av høyre- og venstresidens argumenter om hvor mye skatten skal opp eller ned.

Men for næringslivet som betaler alle skattene, så er innrettingen av skattene viktigere enn hvor mange milliarder som tas inn totalt. Det viktigste er derfor at investeringer beskattes så likt som mulig, slik at skattesystemet bidrar til å vri investeringer i én retning:

I dag beskattes lavrisikoinvesteringer som bankinnskudd, leieinntekter og obligasjonsinntekter med 22 prosent, mens risikoinvesteringer som aksjer og lignende beskattes med en utbytteskatt på nærmere 32 prosent, etter at selskapet har betalt 22 prosent skatt.

Denne skjeve og næringslivs/arbeidsplassfientlige beskatningen burde være enkel å ta tak i. Helheten i skattesystemet må innrettes slik at det er minst mulig skadelig for bedrifter og investorer, enten det er snakk om oppstartsselskaper eller etablerte, små eller store selskaper.

Her kan du lese flere kommentarer fra Jan Petter Sissener

Skattene bør derfor innrettes mot inntekter personer og bedrifter har, og ikke eiendeler, og dersom enkelte formuesobjekter skal beskattes, så bør de som er minst hemmende for investeringer velges.

Vi har nesten ingen eierkapital i Norge. Staten besitter pensjonspengene som i det vesentligste er investert utenlands. Det er viktig å huske på at kapital jakter der avkastningen etter skatt er høyest.

I Norge eier utlendinger 40 prosent av Oslo Børs og man bør kanskje spørre seg hvorfor mange suksessfulle norske virksomheter selges ut – kan det ha noe med beskatning å gjøre?

Redusert byråkrati

Det er svært positivt at Venstre ønsker å gjøre det enklere for bedrifter ved å redusere regler og skjemaer. Bedrifter bruker i dag uforholdsmessig mye tid på innrapporteringer og skjemautfyllinger til det offentlige.

En like viktig jobb er å fjerne unødvendige reguleringer som hemmer verdiskaping og vekst i privat næringsliv. Reguleringer bør være godt begrunnet og enkle å etterleve for bedrifter.

Samtidig er det viktig at mindre byråkrati også fører til færre byråkrater. Offentlig sektor har est ut de siste årene. I et annet punkt foreslår Venstre å fjerne avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med økt digitalisering.

Digitalisering av offentlig sektor er bra, og vil være positivt for næringslivet, men det bør ikke være et hinder for å redusere andelen som jobber i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Arbeidsmarkedet

Venstre foreslår å intensivere arbeidsrettede tiltak i NAV og justere enkelte satser i folketrygden for å øke likebehandlingen og få flere inn i jobb. Dette er viktig for å bevare velferdsstaten vår, som er bygget opp på at flest mulig jobber og betaler skatt.

Da korona-viruset førte til massive permitteringer så vi likevel at jordbruket måtte hente inn utenlandsk arbeidskraft for å løse behovene. Det er et problem at mange heller velger ikke å jobbe, enn å ta en jobb i en annen sektor for en kortere periode.

Venstre bør derfor også vurdere om det er behov for enkelte tiltak for å redusere overføringene til de som ikke gidder å jobbe når de kan.

Les også: - Vi vet hva vi skal leve av etter oljen, Sissener

Hva skal vi leve av etter oljen?

Venstre foreslår en rekke skatteskjerpelser for oljesektoren, og skriver i programutkastet at oljeutvinningen skal reduseres.

Petroleumssektoren er i henhold til Statsbudsjettet 2020/2021 anslått å gi staten inntekter på 273 milliarder kroner i år, på tross av at sektoren er inne i en av sine største kriser noensinne med et massivt fall i etterspørselen på grunn av Korona-viruset.

For å sette det i perspektiv – Norges øvrige 330.000 virksomheter genererte til sammen omtrent 75 milliarder i inntekter. Når Venstre i tillegg vil redusere oljeutvinningen, bør partiet ha et svar på hvordan disse inntektene skal erstattes.

Det er en del gode forslag for å redusere statens utgifter under kapitlet «Mer ansvarlig pengebruk», men det er ikke så mange forslag om å øke statens inntekter.

Dette er et spørsmål politikere, og spesielt de som vil redusere oljeutvinningen, må svare bedre på. Alternativt hvor de vil kutte utgiftene.

Reklame

Regntøyet du trenger til den norske sommeren