Nesten 60 prosent av alle barn i husholdninger med såkalt vedvarende lav inntekt har innvandrerbakgrunn. Det viser ferske tall fra SSB. Det er også denne gruppen som har økt mest de siste årene.

Rundt 9 av 10 barn med bakgrunn fra Syria bodde i en lavinntektsfamilie i 2019.

Barnefattigdom og innvandring

At det er en sterk sammenheng mellom innvandring og fattigdom skulle man ikke tro når man hører SV, Rødt og Ap diskutere ulikhet i Norge. De velger konsekvent å ikke omtale innvandring som en viktig årsak til at vi nå har flere barn som vokser opp i trange kår. Det passer ikke inn i deres virkelighetsbilde.

Les også: Full kamp om koronavaksinen

La meg være krystallklar: Vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe barn som vokser opp i fattige familier, uavhengig av hvor foreldrene deres kommer fra. Det er vår plikt som samfunn, og det er min plikt som politiker. Men for å prioritere og innføre tiltak som faktisk fører til et varig løft ut av fattigdom, må vi erkjenne årsaken til utenforskapet.

En jobb å gå til er den varige veien ut av fattigdom

Barnefattigdom har en klar sammenheng med at foreldrene har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet, ifølge SSB. Blant flyktninger vet vi for eksempel at kun 51,4 prosent har grunnskoleutdanning, og mange står utenfor arbeidslivet.

Høyre gjennomfører derfor en inkluderingsdugnad slik at flere innvandrere kommer i arbeid. Vi reformerer introduksjonsprogrammet, hvor kvalifisering til arbeid og bedre norskopplæring er to hovedpoenger. Vi stiller krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Vi har styrket arbeidslinjen ved å stille krav om aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere.

Disse kraftfulle grepene står i sterk kontrast med forslagene til SV, som i all hovedsak handler om å forsterke en passiv stønadslinje. Det gir ikke en varig vei ut av fattigdom, snarere tvert imot.

Målerettet støtte til de som trenger det mest

Det slår meg ofte i møte med mennesker som står utenfor arbeid og utdanning, at vi har et hull i velferdssamfunnet vårt. Vi har en velferdsstat som er mye for veldig mange, men som ikke alltid er nok for dem som trenger det mest. Samtidig ser vi at fattigdom og utenforskap ofte går i arv, og følger generasjonene.

Da Høyre tok over regjeringsmakten i 2013 var det for eksempel innført makspris i barnehagen for alle familier, men det var ingen nasjonale tiltak rettet inn mot familier med lav inntekt. Det var generelle støtte til organisasjoner og fritidstidsklubber, men færre målrettede ordninger mot de barna og familiene som faktisk trengte det.

Det ble bevilget betydelige penger til norsk skole, men 1 av 5 gikk fremdeles ut av ungdomsskolen uten å kunne lese skikkelig, og fattigdom og frafall gikk i arv.

Les også: Sidemål er både demotiverende og tåpelig

De siste årene har Høyre jobbet målrettet med tiltak rettet inn mot lavinntektsfamilier og elever som henger etter. Vi har innført en plikt til å gi intensivopplæring til elever som henger etter i lesing og regning i 1-4. klasse. Norsk skole har fått over 4000 flere kvalifiserte lærere, og over 40 000 lærere har fått videreutdanning.

Barnehagen har blitt billigere for familier med lav inntekt. Vi har innført gratis kjernetid i barnehagen, redusert foreldrebetaling og en maksgrense slik at foreldre ikke skal betale mer enn seks prosent av samlet skattbar inntekt for en barnehageplass. Nå gjør vi det samme på SFO.

Vi har innført en nasjonal tilskuddsordning for å sikre at flere barn kan delta på fritidsaktiviteter og sommerferie. De siste årene har flere tusen barn fått en fin og minnerik ferie, til tross for en trang økonomi.

Og vi har mer enn doblet engangsstøtten, som er en stønad til foreldre som får barn uten å ha inntekter som gir rett til foreldrepenger. Da SV satt i regjering, var denne støtten på 35 263 kroner. Nå er den 90 300 kroner.

Mange av disse tiltakene bedrer situasjonen for mange barnefamilier med lav inntekt, men slår ikke direkte ut på ulikhets- og fattigdomsstatistikken.

Dårlig prioritering fra venstresiden

Arbeiderpartiet og SV foreslår konsekvent å erstatte målrettede og behovsprøvde ordninger med universelle ordninger som sprer pengene tynt utover og treffer dårligere. Samtidig vil de bruke de store pengene på tiltak som ikke er viktigst for å utjevne sosiale forskjeller eller løfte barna som ikke får hjelp hjemme.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

At SFO eller barnehagen blir noen hundrelapper billigere i måneden for alle er selvsagt fint, men det hjelper ikke stort for familiene som sliter med å betale regningene.

Å bruke milliarder på kald skolemat til alle kan sikkert være fint - men for elever som sliter og ikke kan lese godt nok, kunne pengene i stedet blitt brukt til flere gode lærere.

For Høyre handler bekjempelsen av fattigdom om tidlig innsats i skolen, bedre integrering og gode og billigere velferdstjenester for de som trenger det mest. Vi vil løse årsakene til fattigdom, ikke forsterke dem.