Legger vi sammen ulike trygdeytelser, får rundt 700.000 mulige arbeidstakere penger fra stat og kommuner fordi de av ulike grunner ikke er på jobb. Noen (flest kvinner) har aldri vært en del av arbeidsstyrken, andre faller ut fordi de er ledige, uføre, går på arbeidsavklaringspenger eller har sykefravær.

Dette er et stort samfunnsproblem, men likevel ønsker flere politikere på venstresiden å avskaffe arbeidslinjen.

– Et forferdelig begrep, sier Oslo-byråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Hva som er galt med at det skal lønne seg å jobbe, er vanskelig å få tak i.

Det er tvert imot et veldig godt prinsipp at det alltid skal lønne seg å stå opp og gå på jobb, fremfor å gå på trygd hjemme.

Arbeidslinjen er en arv fra tidligere Ap-leder og statsminister Gro Harlem Brundtland, og prinsippet har vært bærende for partiets sosialpolitikk i mange tiår.

Men nå er det slutt, hvis motstanderne vinner fram: – Arbeidslinjen passet bedre på 90-tallets arbeidsliv, sa tidligere leder for Fagforbundet, nå toppsjef i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, til Klassekampen.

Alle på trygd, er jobb nummer én

Still deg selv følgende spørsmål: Er det likegyldig om du får lønn for arbeidet, eller ville du jobbet uansett?

Det opplagte svaret er at vi både ønsker en meningsfull jobb og en god lønn vi kan leve av. Det er for øvrig også ett av FNs bærekraftsmål, nemlig å jobbe for at alle skal ha et anstendig arbeid for å skape økonomisk vekst. Å være i jobb er bra for den enkelte, og bra for samfunnet.

Men nå står dette for fall, skal vi tro Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, som slakter arbeidslinjen: – Arbeidslinjen har ikke fungert, for yrkesdeltakelsen i Norge synker, sier han til Klassekampen.

Det er selvfølgelig det rene tøv, og logikk av typen «jo flere brannfolk under en brann, desto større skade».

Økonomiske gulrøtter fungerer, men det betyr ikke at alle som er uføre kommer i jobb fordi om uføretrygden blir dårligere.

Flere i arbeid er bra for alle

Et stort problem akkurat nå er at bare 70 prosent av befolkningen er sysselsatte

Ifølge Statistisk sentralbyrå har Norge 4,1 millioner mennesker mellom 15 og 74 år, og 2,9 millioner av dem er sysselsatte (70,5 prosent). Det betyr at tre av ti er utenfor arbeidsmarkedet – altså at rundt 1,2 millioner mennesker ikke går på jobb om morgenen.

Med lav arbeidsledighet betyr det at store verdier går tapt. Overveldende forskning viser at det er helsefarlig å falle utenfor arbeidsmarkedet, og med økt priser, dyr strøm og skatte- og avgiftsøkninger er det heller ingen dans på roser å være trygdet.

Arbeidslinjen var riktig da den ble innført av Gro Harlem Brundtland, og den er minst like viktig i dag. Å yte etter evne og motta etter behov er et slagord som aldri går av moten.

Lønn virker, men anstendige ytelser er en menneskerett

Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig:

  • Øker man de økonomiske fordelene av å jobbe, så kommer flere ut i arbeid.
  • Men Norge har råd til å gi trygder og ytelser slik at folk får anstendige liv.

Vanlige folk velger ikke å gå på arbeidsavklaringspenger, melde seg ledige eller bli uføretrygdet fordi de er late.

Men uforklarlige varianser tyder på at sosial aksept for å være trygdet også påvirker hvor mange som går på trygd.

Blant de 1,2 millionene som står utenfor arbeidsmarkedet, er det åpenbart en viss restarbeidsevne. Og det må alltid lønne seg å jobbe noe. Derfor økte sysselsettingen når trygdede fikk beholde mer av lønnen de tjente på si, og derfor blir kontantstøtten kuttet for å få flere ut i arbeidslivet.

Mange år på arbeidsavklaring

Den normale veien til uføretrygd går fra arbeidsledighet og sykdom, via arbeidsavklaringspenger (AAP) og til uføretrygd.

Arbeidsavklaring er å avklare om folk kan jobbe. Statistikk fra NAV viser at mer enn 10.000 personer er på avklaring på femte året eller mer. På Agder er 14,2 prosent uføretrygdet, mot under halvparten (6,2 prosent) i Oslo.

Med økende barnefattigdom og økonomiske problemer for mange som faller utenfor, er det fornuftig å se på de totale ytelsene. Arbeidslinjen er ikke til hinder for å øke sosialhjelp og andre trygdeytelser.

Gigantiske beløp hvert år

I år har Norge så gigantiske gass-inntekter at politikerne kan glemme hvor viktig det er med innenlandsk verdiskaping og hvor mye av de offentlige utgiftene som går til trygder og andre ytelser.

Men godt over 540 milliarder kroner – eller omtrent hver tredje offentlige krone – går til trygd og ytelser.

Sammenhengen er ikke vanskeligere enn at vi må få enda flere ut i verdiskapende arbeid for å ha penger til å øke sosiale ytelser til utsatte grupper. Å avvikle arbeidslinjen er som å pisse i buksen. Retorikken varmer på kort sikt, men på lengre sikt blir det tøffe tider for de som trenger trygd hvis vi ikke fortsetter jobben med å få flere i arbeid.

Hvis trygd for alle, blir jobb nummer én, så rammer det både folkene det går ut over, og alle andre.