Dagligvarekjeden Kiwi har satt i gang en markedsføringskampanje («Skolekravet») om at staten bør finansiere gratis bind og tamponger på offentlige læresteder - mens de selv tilbyr annenhver slik gratis til sine kunder.

I liten eller ingen grad er mediene kritiske til markedskreftene som er i sving bak denne kampanjen og opptrer som mikrofonstativer for initiativet, antageligvis fordi det oppfattes «godt».

Uansett om det er en god idé eller ikke er det pressens oppgave å ikke gjøre seg til nyttige og ukritiske idioter for milliardkonsern innen varehandel.

Kiwi eies av NorgesGruppen, et av Norges største konsern innenfor varehandel. Dersom staten skulle inngå en avtale om å skaffe gratis bind og tamponger til alle lærestedene i landet, ville NorgesGruppens datterselskap ASKO være et åpenbart alternativ for å lande den.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Et annet initiativ som NorgesGruppen har engasjert seg i er gratis skolemat, ved å være «ambassadør» for en stiftelse som heter Skolematens Venner, via nettopp sitt datterselskap ASKO.

Hvem ville landet avtalen om å levere maten som skal til for å gi alle elever gratis skolemat? Jo, det kunne blitt nettopp ASKO.

Pressen nevner aldri disse tingene når de omtaler disse kampanjene og initiativene.

Faktum er at disse kravene innebærer svære offentlige kontrakter som milliardkonsern i Norge gjerne skulle karret til seg, aldri er med i diskusjonen om hvem det er som fremmer disse kravene og hvorfor.

«Pay no attention to that man behind the curtain» er pressens holdning til milliardkonsernene som trekker i trådene bak kampanjer de ukritisk formidler.

Venstresiden, som vanligvis er opptatt av «velferdsprofitører» (innen for eksempel helse og barnehager), spiller også dumme om de åpenbare økonomiske hensiktene bak disse kampanjene. Det avslører i grunn at de ikke er imot at selskaper tjener penger på offentlige velferdskroner - så lenge de går til noe de selv støtter opp om.

Her kan du lese flere kommentarer fra George Gooding

På så måte er venstresiden egentlig konsekvente: de vil at staten skal ta regi for å finansiere mer og mer. Alle helseforetak skal drives offentlig, alle barnehager skal drives offentlig, og nye generasjoner med velgere skal få gratis mat, frukt, bind og tamponger i regi av det offentlige.

(Kanskje det skal hete «valgbind» og ikke valgflesk fremover…)

Da hadde det vært enda mer konsekvent av venstresiden å gå inn for opprettelsen av et offentlig «ASKO», som kunne være leverandør for alt dette.

Problemet med det er åpenbart: da hadde NorgesGruppen trukket all sin støtte og motarbeidet dem i stedet. Å få et milliardkonsern som politisk motstander er ikke gunstig, derfor er det nok enklere å ha dem med på laget.

Det er gode argumenter både for og imot offentlig finansiering av initiativ som ville landet NorgesGruppen stabile, langsiktige offentlige kontrakter i hundremillioners-klassen.

Åpenbart er ikke pressen eller venstresiden egentlig i mot «velferdsprofitører».

Og kanskje derfor vil heller ikke pressen eller venstresiden snakke åpent om disse bakforliggende forholdene. Men er det ikke pressens jobb å avsløre og stille seg kritisk til slike økonomiske bindinger blandet inn i politikken?

Les mer fra Norsk debatt her

Kanskje de private mediene ikke ønsker å tråkke på tærne til en stor annonsør, men hva er NRKs unnskyldning når de også opptrer som mikrofonstativ?

Det som foregår her er åpenbart for alle som vil se, men ingen av de som styrer ordet i samfunnet vil snakke åpent om det.

-------------

George Gooding: Kommentator og mediekritiker. Dataingeniør og webutvikler til daglig. Norsk-amerikaner. Gjort livet surt for journalister siden 2004.