Høyre snakker seg for tiden varme om grønn politikk og naturens verdi. De har lagt fram en (riktignok innholdsløs) strategi om sirkulær økonomi og forslag i Stortinget om det samme.

Men i Nettavisen 16. juni forklarer Ove Trellevik hva Høyre egentlig forstår med «sirkulær økonomi». Det er bare å fortsette akkurat som før, som seg hør og bør for et dypt konservativt parti.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Tynn grønnfarge

Trellevik slår fast at nå haster det som bare rakkern med å gå løs på jordas aller siste urørte natur, dyphavet. Der finnes det nemlig mineraler og metaller for milliarder. Den forrige regjeringen med Høyre i spissen, satte i gang en åpningsprosess for mineralutvinning i norske havområder. Den nåværende regjeringen følger opp i sin ferske plan for «grønt industriløft».

I hui og hast skal monstermaskiner sendes ned for å grafse opp enorme metallmengder fra økosystemer vi bare såvidt kjenner.

Sirkulær økonomi betyr å skape velferd og rettferd av å bruke ressursene vi har om igjen, i stedet for å kaste dem i søpla og tyne nye ressurser ut av en stadig mer ødelagt natur. Selve begrepet sirkulær økonomi er utviklet nettopp i erkjennelsen av at dette ikke kan fortsette: Jordas ressurser og livsgrunnlag er ikke uendelig. Vi har nå ødelagt så mye at det er i ferd med å koste oss mye mer enn det vi tjener på å grave opp enda mer.

Derfor har det vært løfterikt at Høyre nå jobber så hardt for å gi sin blå sjel en grønnere fasade. Partiet har med atskillig ståhei lansert seg som et parti som vil «lykkes med overgangen til en sirkulær økonomi». Det har vært så vellykket at Frp synes at Høyre begynner å ligne på MDG.

Høyres nye grønnfarge er dessverre så tynn at man kan lese Ove Trelleviks kronikk tvers igjennom den. Mens partiet heier på alle motorveier, ivrer etter å bygge ut i vernede vassdrag og vil pumpe opp olje og gass i 300 år til, har de glemt å kutte klimagassutslipp og vil ikke plage oppdrettsnæringen med miljøkrav.

Les også: Jeg er 35 år og har fortsatt støvlene fulle av sand

Det vi vet minst om

Det er nå vi trenger en ny type næringsutvikling i Norge: Næringsutvikling som er basert på grundig kunnskap om verdier og konsekvenser, og med en forutsetning om at verdiskaping også må bevare verdier, ikke ødelegge. Derfor ber MDG, sammen med en samlet miljøbevegelse, om at Norge ikke gjør som Trellevik sier.

Det vi trenger er dyptgående kunnskap om økosystemene og artene i dyphavene der mineralene også finnes.

I dyphavet er det mørkt, stille. Det er den delen av jorda vi mennesker fortsatt vet aller minst om. Nesten ingenting har forandret seg på tusenvis av år. Artene der er tilpasset et liv uten lys, vind, strøm eller vær. Det er livsformer og tilpasninger som er svært forskjellige fra det vi er omgitt av her oppe. Mineralene der nede er sikkert verdt milliarder.

Men hva er unike økosystemer, tusenvis av merkelige arter og mengder av unike tilpasninger i havdypet verdt? Hva taper vi, og hva kan det koste å ødelegge dette, ved å starte enda et ressurskappløp i verdens siste urørte natur? Sirkulær økonomi betyr å skaffe oss denne kunnskapen før vi går løs på den eneste ressursen vi foreløpig vet verdien av.

Les mer fra Norsk debatt her

Rapporten som Trellevik viser til slår også fast at kunnskapen om miljøpåvirkningen fra mineralvirksomhet til havs er for usikker.

Ta derfor nok tid til å skaffe kunnskap først. Kartlegg livet, beskriv artene og forstå økosystemene som er der nede, så vi vet om det i det hele tatt er forsvarlig, og hva vi må gjøre og ikke gjøre hvis vi virkelig skal sette i gang gruvedrift i dyphavet.

Det Internasjonale Havpanelet, inntil nylig ledet av Høyres Erna Solberg, har lovet å være garantist for 100 prosent bærekraftig havforvalnting. Det greier man bare hvis man skaffer seg kunnskap før man bestemmer seg for å åpne for mineralvirksomhet i dyphavet.