Norge og Sverige feirer gull etter gull i sine gigantiske smøreboder.

Smøreteamet består av høyt kvalifiserte personer innen feste, glid, struktur og kunnskap om de forskjellige skimerkene.

Testpilotene er godt trente – noen tidligere eliteutøvere. De kan gå fire-fem mil om dagen for å teste feste og glid langs forskjellige deler av løypa, måle temperaturforskjeller og rapportere plutselige endringer.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Smøring på elitenivå er vitenskap og et spørsmål om ressurser av millioner av kroner.

Ressurser som få nasjoner har tilgang til.

Samtidig konkurrerer skileverandørene om å få de beste skiløperne på sine merker – og tilbyr skreddersydde ski til stjernene. Avansert forskning bidrar til å optimalisere materialet.

De fleste og mest attraktive stjernene på markedet har svensk eller norsk pass.

Konklusjonen er at de beste skiløperne også får den beste servicen og kvaliteten på preparering og utstyr.

Dette er en konkurransefordel jeg tror mangler motstykke i alle andre idretter.


Preparering har lenge vært en del av konkurransen mellom utøvere og nasjoner. Hvilken nasjon lykkes best?

Men med den enorme utviklingen som har vært med produkter, materialer, børster, slipemaskiner og rilleverktøy de siste 10–12 årene, blir det stadig oftere en klassedeling mellom små og store nasjoner.

Allerede før starten.

Jeg misliker det. Jeg synes det føles dypt urettferdig. Konkurransene skjer ikke på samme vilkår.

Jeg tror vi har passert en grense for hva som burde være tillatt.

Les også: Norges trener reagerer på legendens holdninger: – Det er pissprat

De mindre nasjonene med lavbudsjett-satsinger kan ikke tilpasse seg like raskt ved værforandringer, som for eksempel under sprintstafettene der 1,5 desimeter nysnø falt over VM-terrenget noen timer før prologene.

Sverige og Norge har 10–15 smøreeksperter og testpiloter på plass som jobber nesten døgnet rundt for å få frem de optimale konkurranse-skiene.

De gjør en enorm jobb og fortjener stor ære for suksessen.

Men rettferdig blant nasjoner som Tsjekkia, Japan, Canada, USA, Sveits, Estland, Polen …?

Neppe. De har langt fra den bredden på ski-service-teamet som Sverige og Norge har.

FIS bør handle, og jeg har hørt at spørsmålet kommer opp på bordet en gang i mai-juni. Den diskusjonen ønsker jeg velkommen.

Penger og ressurser bør ikke lenger ha så stor innvirkning på prestasjoner og resultater i skiløypa som de har i dag på ski-service-siden.

Akkurat som det finnes en grense, en kvote, på hvor mange deltakere hver nasjon får ha til start, bør det være en grense/kvote på hvor mange ski-servicemedarbeidere som skal få akkreditering.

Alt for rettferdighetens skyld.

Jeg hører sjelden eller aldri en svensk eller norsk skiekspert i TV-selskapene ta opp eller kommentere temaet. I dette tilfellet savner jeg en mer objektiv og kritisk gransking.

Det viktigste virker å være å konstatere at ens egen nasjon klarte å få til den beste gliden og festet, for deretter å leve videre i rusen av en ny formidabel medaljesuksess. Hvis vi for en sjelden gangs skyld bommer på skiservice, blir vårt ski-service-team hengt ut.

Men hvor bra var de andre nasjonenes ski?

Ekspertene bryr seg veldig lite om det.

Men hvis en konkurrerende nasjon klager på skiene, blir det viftet bort med et smil og tolkes som en dårlig unnskyldning i patriotismens høyborg av TV-studioer.

En felles ski-service-organisasjon mellom landene kan være en fremtidig løsning for å skape større sportslig rettferdighet.

Les også: Dopingdømte østerrikere gjør comeback i Vasaloppet

Det kan absolutt bli komplisert å få til, men er verdt et seriøst forsøk.

Etter Italias sølv så jeg på et TV-innslag nasjonale ski-service-arbeidere juble høyt i en trang brakke. Det ble skålt med små vinglass og sunget på nasjonalsangen «Il Canto degli Italiani». Humøret var på topp.

I den svenske ski-service-traileren blir det åpnet champagne annenhver dag. Korkene presses deretter fast i taket ved inngangen.

Ja, Norge og Sverige er best! For det meste også på skiservice.

I mitt skihjerte ville det føles frigjørende hvis alle nasjoners utøvere kunne konkurrere på samme vilkår med like preparerte ski så langt det er mulig å få til.

Slik er det dessverre ikke i dag.

/Torbjörn Nordvall