Verdensrommet er et endeløst og uutforsket hav av muligheter. Trangen til å utforske ligger i oss og vår identitet. Nordmenns mot til å utforske det ukjente har ført til nasjonal stolthet og godt selvbilde av oss som nordmenn.

Amundsen, Nansen og Heyerdal er bare noen av de norske eventyrerne som valgte å ta en risiko og lyktes.

Europa og Norge har de siste 30 årene gått glipp av sjansen for å bli ledende på innovasjonsfronten to ganger. Både ved digitaliseringsbølgen og utviklingen av kunstig intelligens.

For å sikre fremtidsrettet innovasjon må vi slutte å løpe i det byråkratiske hamsterhjulet. Vi må løfte blikket og sikre nyskapning og nye ideer, før andre nasjoner løper fra oss.

USA, Kina og Russland har lenge satset på verdensrommet. Verdens rikeste menn satser milliarder på romfart, de har skjønt hvor fremtiden ligger.

Det er vanskelig å si hvordan fremtiden vår vil se ut. Med krig i Europa, klimakrise og økende kamp om kritiske ressurser, kreves det mer handling foran regulering.

For at vi som samfunn skal holde oss stabile gjennom slike utfordringer er et bra kollektivt selvbilde og ikke minst økonomisk vekst essensielt.

Verdt å bruke penger på

Norge har en lang tradisjon som romnasjon – mye grunnet vår nordlige beliggenhet og industri. Andøya er Nasas viktigste oppskytingsfelt for sonderaketter utenfor USA.

Bærebjelken i norsk satsing på romvirksomhet er internasjonalt samarbeid, i første rekke gjennom den europeiske romorganisasjonen Esa og EUs romprogram. Størsteparten av Esas budsjett går tilbake til medlemslandene som oppdrag i form av kontrakter med industri og forskningsinstitusjoner.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I 2017 ble det gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av norsk romvirksomhet på bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet. Rapporten konkluderte med at en fortsettende investering i det obligatoriske og frivillige ESA-programmet, samt videreføre ordningen Nasjonale følgemidler, vil være verdt å bruke penger på.

Selv har jeg vært med på mange arrangementer for norsk romindustri. Der har jeg hørt for mange appeller fra vår næringsminister om at det skal satses på norsk romindustri.

Løfter som har kommet i etterkant av at regjeringen kuttet i støtten til norsk romsamarbeid, noe som de så har trukket tilbake igjen. Jeg har en vond følelse at sjansen også vil gå fra oss denne gangen.

Vi har fått det for komfortabelt

Romsatsing er et eksistensielt spørsmål for Europa. Vi begynner å bli enda mindre sentral i alt som foregår i verden. Vi er ikke lenger ledende på de viktigste feltene innenfor fremtidsrettet innovasjon.

Max Weber snakket på 1800-tallet om rasjonalitetens byråkrati. Han mente at det var nødvendig for å møte konsekvensene av den industrielle revolusjon og kapitalismen. Han fryktet at det kunne kvele vår frihet, idéskaping og sette oss i et «rasjonalitetens jernbur».

Les også: Romfartsindustrien har noe med deg å gjøre

Det rår ikke noen tvil over at Rasjonalitetens byråkrati har ført til at Europa har blitt et av de beste kontinentene å leve i. Men hvor mange av verdens ti mest verdifulle selskaper er i Europa? Svaret er ingen.

Vi er ikke lenger villige til å investere og ta risiko, vi har fått det for komfortabelt. Da kan vi heller ikke forvente banebrytende innovasjon eller økonomisk stabilitet i en verden med stadig mindre ressurser.

På grunn av dette er det noen viktige spørsmål som reiser seg. Trenger vi en holdningsendring, og hva skal vi livnære oss av i fremtiden, etter olje og gass?

Verdens rikeste har skjønt det

Fremtidsrettet innovasjon er noe som gagner oss alle. Verdens rikeste har skjønt det, supermaktene har skjønt det, den norske industrien har skjønt det og norske studenter har skjønt det.

Nå er det på tide at statsapparatet også skjønner det.

I en mer polarisert og individualistisk verden, er det kanskje verdt å ha noe større som holder kollektivet sammen.

En satsing mot verdensrommet kan samle et mer splittet Europa om en visjon for fremtiden. Få unge mennesker til å engasjere seg, arbeide hardt, utdanne seg og bidra til økt innovasjon og økonomisk vekst.

Men da må vi ta risikoen som følger med, og gi våre moderne eventyrere de ressursene de trenger.