Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Uavhengig av tema svarer de på autopilot at problemet i Norge er «økt ulikhet». Løsningen skal være «rettferdig fordeling».
Men er det sant, og er virkelig økt ulikhet Norges største utfordring i 2023?
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Verdens likeste land
Alle internasjonale rangeringer viser at Norge er blant verdens likeste og rikeste land.
Det vanligste målet på inntekstulikhet er Gini-koeffisienten der en score på 100 betyr at en person tjener alle pengene, og en score på null betyr at inntektene er helt jevnt fordelt i befolkningen.
På Verdensbankens rangering basert på 2019-tall, ble både Norge målt til 27,7 og er blant de likeste i verden.
Men vi har et fattigdomsproblem, innvender partiene på venstresiden.
Ettersom fattigdomsgrensen i EU settes ved 60 prosent av medianinntekten vil Norge per definisjon alltid ha et fattigdomsproblem, uten at de som tjener under denne grensen nødvendigvis er fattige.
Men hva med matkøene?
Ja, matsentralene opplever økt pågang, og særlig fra flyktninger som strømmer til Norge. Heldigvis får de hjelp.
Aps slagord er pinlige, men det er de fleste politiske slagord
Staten eier 60 prosent
Det er mange former for sosiale forskjeller; bolig, jobb, kultur, utdanning og formue er andre.
En lang periode med lav rente har repriset formuesverdiene. Vi har fått flere rike.
Statistisk sentralbyrå sier at vi har 182.000 mennesker i Norge med en nettoformue over 10 millioner kroner.
Anslag viser at omtrent 2000 har en formue over 100 millioner.
Noen vil si at dette er en gledelig utvikling, andre ser det som et problem.
Det er også verdt å nevne at de 10 prosent rikeste betaler nesten 40 prosent av all personskatt.
Uansett er det bare en aktør som er virkelig rik i det norske samfunnet, nemlig Staten.
Staten eier om lag 60 prosent av Norges formue, og deler rundhåndet av sitt oljefond. Hver femte krone på statsbudsjettet kommer nå fra Oljefondet.
Dette bidrar til at nordmenn får mange offentlige tjenester enten gratis eller billig, og gjør oss enda likere enn Gini-koeffisienten viser.
Hans Geelmuyden
Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.
Verre under Støre og Vedum
Spørsmålet er hvordan det monomane maset om økt ulikhet virker på velgerne i årets kommunevalg?
Ved kommunevalget i 2019 fikk Arbeiderpartiet 144 og Senterpartiet 132 av ordførerne i landets 356 kommuner.
Nesten 80 prosent av kommunene er styrt av et av dagens regjeringspartier.
Inn mot stortingsvalget i september 2021 reiste Støre og Vedum landet rundt og fortalte om ulikhetskrisen som herjet landet etter åtte år med borgerlig regjering. Høyre under Erna Solberg hadde gjort de rike rikere, og undergravet den norske velferdsstaten.
Nå skulle det være «vanlige folks tur».
Det ga regjeringsmakt. Meningsmålingene viser at mange angrer valget de gjorde i 2021. De opplever at det er blitt vanskeligere og dyrere å leve i Norge etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok styringen av landet.
Jakten på de rike rammer middelklassen
Sjofel retorikk
I 2022 presenterte professor Bertil Tungodden ved NHH en stor studie av 60.000 mennesker i 60 land.
Studien dokumenterer at nordmenn er mer positive til rike enn tidligere antatt. Vi tror ikke på historien om at folk med penger er blitt velstående på grunn av egoistiske valg. I Norge tenker de fleste av oss at folk med penger har jobbet hardt, og at pengene ikke skyldes flaks.
Vi ønsker ikke å fordele likt når vi har prestert ulikt.
Dette kan være noe av grunnen til at folk langs kysten det siste året har reist seg i protest mot både formuesskatt på arbeidende kapital, og lakseskatten.
Mye tyder på at misunnelse ikke er sterkere enn kjønnsdriften likevel.
Regjeringens sjofle retorikk virker ikke lenger.
Norges Bank setter opp rentene igjen
Lik eller rik?
Den største utfordringen i Norge i 2023 er ikke ulikhet, men fallende produktivitet i økonomien.
De siste årene har vi overført store summer fra høyproduktive til lavproduktive næringer som landbruk og offentlig sektor.
I tillegg har vi en næringsminister som later som han er investor.
Det gjør oss alle fattigere. Empiri viser at økt økonomisk frihet gir økt økonomisk vekst, og hvis vi må velge er flertallet mer opptatt av å være rike enn like.
Disclaimer
Nå tenker du sannsynligvis at jeg er verdens verste menneske.
La meg derfor komme med en disclaimer.
I et liberalt demokrati kan ikke Staten ha for mye makt. Vi må selv ha frihet til å velge livet vi vil leve. Samtidig er det mange fordeler med å redusere ulikhet fordi ulikhet skaper sosiale problemer, kortere levealder, mer psykisk sykdom og ditto kriminalitet.
Derfor blir jeg relativt glad av å betale skatt.
Jeg er ikke så ille som du tror.